Klatret opp til Selvikstakken – Sandnes

Hei dere.

I går var vi på en herlig tur til Selvikstakken som ligger i Sandnes Kommune. Nuten er Bynutens lillesøster og ligger 597 moh., men beliggenheten gjør at en får fantastisk utsikt inn mot Frafjord og begynnelsen på Lysefjorden.

Turen er beregnet å ta omlag 5 timer, og inkludert pause på toppen var det omlag det vi brukte. Kanskje litt i underkant.

Det er flere ruter til Selvikstakken, og vi valgte den korteste opp og vi gikk en liten rundtur. Jeg tror at ruten ble omlag 10 kilometer.

Når vi startet turen var vi klar over at den er merket som krevende, men overraskelsen ble stor da en nærmest måtte klatre oppover enkelte plasser på de verste stigningene. Det gikk greit, men når en ser strekningen en skal opp, og det er merket nesten rett opp blir en litt overrasket.

Det var en flott tur hvor en gikk litt på kjerrevei, sti, steinet sti og berg. Vi passerte koselige vann og ruslet i nydelig natur.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Dette er utsikten inn mot Frafjorden fra toppen av Selvikstakken:

 

Hvordan kommer du deg til p-plassen fra Stavanger: kjør forbi Ålgård og inn mot Oltedal. Veien før Gjesdal Spinneri tar du opp til venstre. Kjør mot Høle. Du finner p-plasser på venstre side av veien ved Seldalsheia. Her er det også en informasjonstavle.

En starter ruten på en grusvei, som etter en grind blir til en vei med litt løse steiner. Når en har gått et lite stykke på denne, omlag 1,4 kilometer kommer en ut i terrenget.

 

En passerer noen vann og et parti skog før stigningen begynner for alvor. Først er det et parti med en grei stigning hvor en går som avsluttes med klatring. Når en kommer på toppen her går det litt opp og litt ned før en ser Selvikstakken.

Utsikt fra det ene klatrepartiet før Selvikstakken:

 

Dette er veien opp til Selvikstakken. Ser du nøye etter er det to stk. som  klatrer oppover.

Og selvfølgelig belønningen når en er på Toppen. Utsikten.

 

Jeg tok faktisk ikke så mange bilder på toppen – men dette er mot Lysefjorden. Det er fjorden som du ser går innover. Beklager kvaliteten.

Turen kan virkelig anbefales. Tross overraskende klatrepartier var ikke de så harde. En kom fort oppover.

 

 

 

 

 

Lifjell med fantastisk utsikt over Stavanger og Sandnes

Hei dere.

I går var vi på en herlig tur til Lifjell som ligger i Sandnes Kommune. På toppen har en fantastisk utsikt over Sandens, Stavanger og inn mot Ryfylke. Det sies at dette er den toppen i Sandnes med den beste utsikten, og det tror jeg gjerne på.

Fjellet er godt gjenkjennelig med sin høye sendemast.

Vi startet turen ved Dale, og gikk den korte løypen opp som tar omlag 3 timer. Terrenget veksler mellom tett skog, lune daler og snaublåste berg. På veien nedover var vi også innom en liten strand, før vi kom til Dale igjen.

Turen var enkel og grei å gå, med litt kupert terreng. Absolutt en tur jeg kan anbefale, og jeg garantere at du blir belønnet med en fantastisk panorama utsikt.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

På toppen ved varden er det fantastisk utsikt. Her ser du mot Stavanger.

 

Dette er helt i starten. Det er så greit når de har lagt ut slike planker i myrterreng. Nå er det ganske tørt – men greie å gå på for det.

 

Før den virkelige stigningen begynner går du langs Dalevatn. Her var det flere som badet. Ja – det er jo vår.

 

Skog måtte vi også innom på veien. Det var litt trollsk.

 

Før vi kommer opp åpnet fjellet seg, slik at vi fikk en lite smakebit av hva som ventet.

 

Ja – meg på toppen.

 

 

 

Utsikt mot Sandnes.

 

Strand som ikke ligger så langt fra der vi hadde parkert på Dale.

 

 

Orrestranden – Jæren

I går var vi på en herlig tur til Orrestranden som er en av Jærstrendene som ligger i Klepp Kommune.  Det er faktisk den lengste stranden i Norge og er hele 3 km lang. Strand og sand så langt øye kan se.

Ved denne stranden finner du også Friluftshuset som er et regionalt kultursenter med kunstutstillinger, konserter og arrangementer av forskjellige slag.

Friluftshuset ble bygget i 1987 og utvidet i 1992. 16. desember 1999 brant senteret ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i samme stil og gjenåpnet 16. mars 2002. Byggets arkitekt er Per Line.

Å gå frem og tilbake her i sanden kjenner en godt i beina, og er en skikkelig rumpe trening. Vi traff på noen få joggere på veien, og jeg kan tenke meg at dette er en super trening. Men vi foretrakk å gå.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Ønsker du å lese mer om Jærstrendene har jeg flere innlegg om andre strender liggende i arkivet mitt under Rogaland.

 

 

 

 

Friluftshuset :

En kanskje påske….

Hei dere.

Håper du koser deg i påsken, enten du tilbringer den hjemme eller på en eller annen tur.

Her hos meg kom påsken litt vel brått. Jeg visste jo at den kom, men siden poden er hos faren, har jeg ikke laget noen konkrete planer. Heldigvis er det en del venner som er hjemme i påsken, så noen sprell blir det nok.

Dermed er planene min mye kanskje planer. Kanskje en fjelltur, kanskje en topptur, kanskje utforske noen ukjente turområder i distriktet, rett og slett mye kanskje. Regner med at ikke alle disse kanskje planene blir noe av, siden jeg også har lyst å tilbringe litt tid hjemme og ordne litt i hage og terrasse. Men igjen vi får se.

Været er jo strålende for tiden, og de kalde nettene ser ut som har vippet over på pluss siden. Rett og slett at våren er kommet for fullt.

Ønsker deg en fantastisk dag, og håper du nyter den til fulle.

Jeg legger ved et bilde jeg tok fra en tur jeg var på her nylig hvor vi gikk til Steinkjerringa på Høgjæren. Bildet er tatt ut mot Holmvatnet. Båtene tilhører Holmvatne Misjonsenter.

 

Svaner på flukt

Hei dere.

I går hadde jeg litt svaneproblemer. Ikke bokstavelig talt, men de ville ikke helt samarbeide med meg.

Jeg hadde en nydelig solnedgang, og noen få svaner som svømte litt her og litt der.

Høres jo helt fantastisk ut, og det var det i grunnen også. Men å fange stemningen i kamera, det var litt mer utfordrende. Jeg fant ut at de svømte ganske  fort. Jeg ble springende frem og tilbake, hoppende fra sten til sten.

Selv om bildene ikke ble helt perfekte, så ble det en liten morsom bilde serie.

Håper dere liker de.

Ønsker dere en fantastisk onsdag.

 

Dette ble ganske bra, men jeg fikk ikke med meg solnedgangen.

 

 

Vel – ikke helt perfekt… men det nærmeste jeg kom.

 

Litt langt ifra…. men både solnedgang og svane:

 

Ja tenk…. svanen vender seg vekk fra meg:

 

 

 

Retninger og slikt……

Hei dere.

I dag hørte jeg noe på radio som jeg har gått å tenkt på. Nemlig nordmenn og kart og kompass kunnskaper. 6 av 10 av oss er visst ikke så flinke på dette. Jeg kan allerede fortelle at jeg er en av disse 6.

Min første tanke var jo at dette var veldig høyt tall av de som ikke innehar denne kunnskapen.  Da hadde jeg jo selvfølgelig glemt ut at jeg selv er blant de 6. Jeg ferdes jo også litt i naturen, så jeg burde jo vært av de 4.

Deretter vippet tanken på om det faktisk er nødvendig for hele Norges befolkning å kunne dette trikset? Ferdes vi alle i naturen og må ha denne kunnskapen?

Jeg vet jo at det kan være ganske så forvirrende å gå seg vekk, men kommer en noen vei med kart og kompass hvis en kun oppholder seg i byer?

Så mitt spørsmål blir jo mer: Hvor mange av oss trenger i grunnen å kunne beherske kart og kompass. Jeg er jo fullt klar over at mye er kjekt å vite, og kunnskap kan en ikke få for mye av. Men allikevel?

Når jeg googler dette er det 8 av 10 som går i fjellet i varierende grad, så vi står allikevel igjen da med 4. Et litt finere tall synes nå jeg, men også høyt.

Jeg tenker jo selv at jeg burde jo absolutt oppfriske kunnskapen min rundt kart og kompass, for jeg har kunnet det en gang. Når det ikke blir brukt er det så lett å glemme.

Så før påsken setter virkelig inn er det en oppfordring til meg. Skal du på tur i fjellet og har anledning til å friske opp kunnskapen din, gjør det. Foruten at det er nyttig lærdom kan det faktisk være en kjekk aktivitet for enten familien eller vennegjengen.

Jeg ser også at både Røde Kors og Turistforeningene rundt omkring har kurser. Kanskje en ide å delta på et av disse?

Ps. det var en oppfordring også til meg.

 

 

 

 

Bildet er tatt på toppen av Flørlitrappene. Fjorden er Lysefjorden i Rogaland.

 

 

 

 

 

 

Steinkjerringa – Hå Kommune på Jæren

Igjen hadde vi  en nydelig dag her i Stavanger distriktet i går. Det fristet med en tur, og det ble det. Vi tok en litt annerledes tur til Høgjæren, og byttet ut strand med Jærens innland, hvis en kan kalle det det.

Vi bestemte oss å gå til Steinkjerringa som ligger i Hå Kommune, ved Vigrestad. Denne statuen er et av turmåla på Jæren. Jæren er Jæren. Ganske så flatt, men litt opp og ned gikk det. Steinkjerringen ligger omlag 261 meter over havet. Kystlinjen så vi flere plasser på turen, og det var et flott syn i horisonten.

Steinkjerringen eller “Mor Norge” som den hette fra begynnelsen er en statue som får en til å undre på hvordan den har havnet der. Den ligger ca. tre kilometer fra parkeringsplassen ved Holmavatn Misjonsenter som vi parkerte på.

“Mor Norge” eller Steinkjerringa ble løftet opp på steinen den står på 7. juni i 1927. Historien til denne statuen er unik da den i grunnen skulle stått i Stavanger Sentrum.

I 1898 startet S. Neandros med statuen. Han ble ikke ferdig med mesterverket og forlot den halvferdig da han reiste til Amerika. Den halvferdige statuen av “Mor Norge” sto ved jernbanestasjonen i Stavanger i lang tid. Det var bestemt at den skulle ødelegges, men i 1924 satt Emelankton Aadnesen fra Nærbø i gang og samlet inn penger for å frakte statuen til Høgjæren. I den tid kostet dette 500 kr. Pengene kom fra et hundretalls personer fra Nærbø og Varhaug.

Transporten tok hele to år, da de 4-5 kilometerene måtte gjennomføres på hardt vinterføre.

Om grunnen for plasseringen er at Steinkjerringa skal kikke utover sjøen og å passe på vites ikke, men jeg synes at den grunnen ikke er å utelukke. Vet du grunnen til at hun er plassert her?

Når statuen ble fraktet hit ble den delt i tre deler. Dette kan du se når du studerer statuen. På baksiden var det en liten trapp som en kunne klatre opp på. Jeg tror nok den var mer beregnet på barnekropper, så vi lot være å teste det ut.

 

Litt greit å vite at en er på rett vei:

 

Høgjæren:

 

 

 

 

 

Her ser en Steinkjerringen. Spesiell plassering.

 

 

 

 

Mitt treningstips i påsken

Er du som meg, som må ha en liten dytt i rett retning når det kommer til trening vil jeg komme med et tips til deg. Alle SATS sentrene tilbyr nå gratis trening i påsken. Du kan bare gå inn, henvende deg i resepsjonen og delta på det du måtte ønske.

Genialt, ikke sant?

Det er ingen forpliktelser, selv om de selvfølgelig ønsker at du skal bli medlem etter påske. Du finner informasjon om tilbudet HER.

Jeg er selv medlem av SATS, og har funnet ut at å trene innendørs på vinterstid er genialt. Når været blir varmere er det herlig å benytte seg av det ute. Det kan være en gåtur eller løpetur.

På flere av plassene jeg løper og går er det satt opp treningsapparater ute, som er veldig greie å benytte seg av. Dermed kan en i grunnen gjøre alt ute når været tillater det. Men det er her utfordringene mine har kommet. Hva gjør en på disse apparatene? Og trener jeg rett?

På flere av SATS sine timer kan en få veiledning på dette. Jeg anbefaler da timer som Transformer eller Crosstrainer hvor en bruker litt apparater men også egen kroppsvekt.

Så mitt trenings tips i påsken er: Benytt deg av tilbudet som SATS har, enten for å se om et medlemskap passer for deg eller for å få veiledning til øvelser du selv kan gjøre på egenhånd.

 

PS. innlegget er ikke sponset av SATS.

 

 

 

 

Når jeg sniker meg på

I det siste, siden vi har hatt så mye sol, har jeg fått meg en vane med å snike meg på bildene jeg tar. Det er helt ubevisst, for det er ikke de såkalte selfiene jeg her snakker om.

Neida, jeg har sett et motiv, og rett før jeg skal knipse har jeg sett noen langbeinte skygger som har sneket seg på bildet. Ikke så lett å kjenne igjen gjerningsmannen med de lange flotte beina, men i nøyere ettersyn forstår jeg at det er meg selv.

For å få tatt dette bildet av det flotte motivet, uten meg med da, har jeg måttet bruke all min kreativitet til å få meg fjernet fra motivet. Noen ganger har det gått, og andre ganger har jeg bare måttet gi opp. I flere tilfeller har jeg måtte kutte motivet, slik at ikke alt som i grunnen skulle vært med kommer med, eller at jeg har måtte snu vinklingen på bildet.  Litt irriterende i grunnen.

Løsningen kan jo være å ønske at det ikke er sol, men jeg liker jo sola. Så det er i grunnen ikke et alternativt ønske fra meg i grunnen.

Har du disse problemene av og til? Eller er det bare meg?

 

 

Morgenstund har gull i munn

Hei dere.

I dag våknet jeg til en ny herlig dag her i Stavanger. Kaldt, men flott.

Jeg måtte bare ut en tur, og mens nabolaget holdt på å våkne tuslet jeg ned til sjøen og gikk meg en liten tur. Jeg tok en litt annen vei enn jeg pleier, og gikk forbi Kvernevik Småbåthavn og bortover mot Randaberg.

Disse turene på morgenkvisten gir meg så mye. Jeg får klarne tankene, fundere og bli klar for dagen. Når det er strålende vær i tillegg er det helt toppers.

Jeg legger ved litt bilder fra turen min og ønsker dere en fantastisk lørdag.

 

Kvernevik Småbåthavn:

 

 

Frost og litt dråper på bakken.

 

Det er nydelig når det spirer og gror: