Når vi skulle få oss noe å spise i går kveld oppdaget vi noe litt uvanlig.
Tenk en mann som bodde i et tre!
I enden av bordrekkene sto der et tre, og en mann, nesten usynlig, klatret i treet. Når vi så bedre etter hadde han faktisk en del ting her, som han hadde lagt i flere «etasjer».
Når vi gikk derifra måtte vi bortom og ta en ekstra titt. Det viste seg at han hadde laget sin egen lille hengekøye, ganske så kamuflert i treet.
Noen bilder ble tatt men dere må se nøye etter for å se mannen og tinga hans.
Det er torsdag morgning, og her sitter jeg i grunnen pakket og klar til noen dager Bordeaux. Hva som venter oss vet vi ikke helt, da vi ikke har planlagt turen i detaljer.
Vi har bestilt fly og hotell, og så har vi gjort oss noen tanker om å leie sykler for å sykle litt rundt i vin distriktene. En liten blå tur med andre ord, så vi er ganske så spente da ingen av oss er særlig bereist i Frankrike.
Hver gang jeg pakker til turer blir alltid kofferten full. Det har liksom ikke så mye å si på størrelsen på kofferten, jeg finner alltid ting å putte i den. Mange av tinga har jeg med bare i tilfelle jeg trenger dem. Til større koffert, til flere slike ting har jeg med. Det er ikke unntak på denne reisen.
Hver gang er jeg forundret over hvor mye jeg egentlig klarer å få oppi en koffert. Uansett størrelse.
Etter hver pakking lover jeg meg selv at jeg skal bli bedre til neste reise. Det skjer jo aldri.
Er du også slik når du pakker, eller er du flink til å ta med kun det du trenger?
En halvtimes kjøretur fra Stavanger sentrum, mot Haugesund ligger Mosterøy. Kjører en gjennom det lille sentrumet og tar til venstre før Ulstein Kloster (det er godt skiltet) kommer en til Fjøløy som ligger ytterst i fjorden. Dette er innseilingen til Ryfylke.
En liten smal vei med flere ferister tar deg over øya til det ytterste punktet hvor du finner Fjøløy fyr som ligger ut mot havgapet. Anbefaler å holde en lav fart da du kan treffe på en eller flere sauer midt i veien, samtidig som det kun er plass til en bil i bredden på veien.
Fjøløy fyr ble bygget i 1849, og eies av Kystverket. Det ble automatisert i 1977. Det ligger ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg.
Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Litt etter litt ble driften utvidet og i 1866 ble det satt bolig for fyrvokteren.
I nærheten ligger også Fjøløy fort som er fra krigens dager. Vi tok ikke turen dithen, men velger du å få med begge er det en flott tur. Det er anlagt tursti langs sjøen fra Fyret.
Jeg legger ved noen bilder fra Fyret og håper du liker de.
Nå var ferien over for noen dager og i dag har jeg vært på jobb. Dette resulterte også i at jeg etter jobb var rundt Mosvannet som jeg ikke har gjort siden ferien startet. Jeg gledet meg faktisk ganske mye, og kikket etter svanefamilien på hele runden min. Jeg traff på de helt i slutten ved campingplassen.
Det er litt merkelig for jeg føler litt eierskap til disse. Jeg har nesten fulgt de hver dag frem til ferien min, og de gangene jeg ikke har fått et glimt har jeg kikket veldig etter dem. De har vokst litt etter litt, og tasset rundt på forskjellige plasser ved vannet. Som regel sammen med mor og far.
Mor eller var det far? var også i nærheten i dag. Selv om jeg ganske nærme reagerte ingen av de. De holdt på med sitt. De så ut som jeg kom rett i ettermiddag stellet, dermed ble det ikke de beste bildene.
Jærstrendene er noe som fasinerer meg. Her finnes både sandstrender og rullesteinstrender. Felles for dem alle er at hvis det er et lite vindblaff andre steder i området, kan du være sikker på at det blåser ti ganger mer her.
I går kjørte vi til Hå gamle Prestegard og parkerte og gikk strandlinjen til Obrestad Fyr.
Underveis ble det litt endringer i planene for vi hadde planlagt å gå Kongevegen som den kalles som er på omlag 10 kilometer.
Stien går over jorder hvor kyr går fritt og vi følte at det ble litt for mye kuer her og der. Vi ble rett og slett litt skeptiske. Dermed ble turen veldig forkortet og vi ga oss ved Obrestad Fyr.
Det frister veldig å skylde på venninna mi, men jeg må nok innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten selv. Men litt tøffere enn henne, ja det var jeg.
Uansett fikk vi en frisk og fin tur. Litt på sti og litt på rullestein.
Legger ved litt bilder og håper dere liker de.
Dette bildet ble tatt på starten av turen. Du ser Obrestad fyr på høyden og selvfølgelig ei ku, eller okse:
Hå Gamle Prestegård:
I hovedhuset har de en koselig cafe:
Hå gamle prestegard er en tidligere prestegård som er gjort om til et moderne kunst- og kultursenter. Prestegården på Hå ligger vest for Nærbø i Hå, og er fra 1637. Her finner man et galleri med vekslende kunst- og kulturhistoriske utstillinger.
Koselig Graffiti på låve veggen:
Gjerde ut fra Prestegården:
Midt i landskapet dukket denne opp. Kreativ løsning til kyrne:
Obrestad Fyr:
Fyret ble åpnet i 1873. I de 30 første årene fyret var i drift var lyskilden enkel oljebrenner med veke. I 1902 ble den skiftet ut med en petroleumsglødebrenner som gav et langt sterkere lys.
Så litt kyr:
Denne tittet så nysgjerrig frem… var jo litt søt på avstand:
For noen dager siden var vi på en liten kjøretur. Siden jeg aldri har vært inne på Ulstein Kloster tenkte vi at det kunne være destinasjonen, men glemte selvfølgelig ut at det kunne være åpningstider. Men vi fikk en liten kikk utenfor og i hagen.
Ulstein Kloster ligger kun 30 minutters kjøring fra Stavanger Sentrum. Du kjører utover mot Rennesøy. Rett etter den første undervannstunnellen svinger du til høyre inn mot Mosterøy. Herfra er det godt skiltet.
Ulstein Kloster er bygget i 1260, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og kan være fra Kongsgården til Harald Hårfagre på omlag 800-tallet, siden den skal ha ligget her.
Kirken er enestående med tårnet plassert midt mellom kor og skip.
Det har bodd mellom 20-30 munker her, i tillegg til dobbelt så mange legfolk som stod for gårdsstell, bygningsarbeid og matlaging. Klosteret eide betydelige jordeiendommer og kunne brødfø omlag 250 personer årlig.
Etter reformasjonen var klosteret ubebodd lenge, helt til Christopher Garman satte det i stand i 1750. Da ble klosteret brukt som våningshus til garden.
I 1900 ble kirkens tårn og kor restaurert, og resten av anlegget i 1950-60 åra. I dag blir det benyttet som museum, kurs og konferansested, selskapslokale og til konserter.
Jeg legger ved noen bilder fra utsiden og håper dere liker det. Jeg håper jo enda at jeg en gang får anledning til å ta turen inn, og da lover jeg at dere skal få være med på ferden.
Her om dagen skulle jeg noen ærender i Stavanger Sentrum.
Jeg har fått en liten vane nå i sommer å parkere litt fra selve bykjernen. Det har resultert i at jeg har gått gjennom Gamle Stavanger på vei til byen. Vel, en bitteliten omvei da, men en koselig liten omvei.
Her går jeg og drømmer meg vekk mellom gamle hus og mye historie. Jeg trenger vel ikke helt å si at det hadde vært en drøm å bo her.
Det gjorde jeg her om dagen også. Helt i min egen verden surret jeg rundt. Gatene var fulle av cruise turister, så det var trangt om plassen.
Jeg går forbi et par som sitter på en benk, og registrerer at de smiler som bare det. Smiler fint tilbake, for regner jo med at det er meg de smiler til. Stopper litt opp og kikker på noe, og det er da jeg oppdager det.
På en plass mellom meg og paret har de plassert et kamera, og satt på selvutløseren. Jeg er liksom på rett plass til rett tid for jeg hører at det blir knipset mange ganger. Vær du sikker på at jeg er i sentrum, mens det smilende paret kanskje blir sett i bakgrunnen.
Når jeg oppdager det skynder jeg meg selvfølgelig vekk.
Men jeg lurer jo selvfølgelig. Ble det noen flotte bilder av meg?
Jeg har gått forbi Herskapsboligen Breidablikk mang en gang, beundret bygningene men aldri vært inne. Men i går fikk jeg anledningen. Vi bestemte oss nemlig for å være litt turist i egen by og da var Breidablikk målet.
Herskapsboligen Breidablikk ligger på Eiganes i Stavanger, en kort gåtur fra bykjernen. Nabolaget består av flotte villaer som er i privat eie, og er rett over veien for Herskapshuset Ledaal som er Kongens bolig når han gjester Stavanger.
Breidablikk sto ferdig i 1882, og ble bygget av skipsreder, handelsmann og politiker Lars Berentsen. På slutten av 1800-tallet var han blant de mest velstående i Stavanger, og ønsket seg en representativ bolig som ikke sto tilbake for naboeiendommen Ledaal.
Familien Berentsen bodde her til den siste gjenlevende, datteren Olga Berentsen som døde i 1965.
Familien hadde ingen arvinger, og Stavanger Kommune overtok ansvaret for parkanlegget og åpnet det for publikum, mens Stavanger Museum fikk ansvaret for huset.
Som du ser er Breidablikk et fantastisk herskapshus, inspirert av de tyske arketuridealene på slutten av 1800-taller.
Hva er vel ikke hyggeligere enn å bli hilst velkommen når en ankommer:
Baksiden av villaen:
Vårt første visitt var ut på kjøkkenet hvor Husmor Olsen er midt oppi safting av epler. Klarte dog å få et lite smil, tross hard jobbing.
Fra 1. juni har Antikkekspert og humorist Stig Roar Olsen flyttet inn som “husmor”. Han forsker på 1800-tallets materielle kultur til sin masteroppgave, og lever livet som husmor slik det var på 1800-tallet. Oppgavene utfører han mens museet er åpent. Han kommer til å bo her til 31.august.
Sjekk gjerne ut museets side HER for mer informasjon.
Villaen har nærmest vært urørt interiørmessig siden 1800-tallet, og fremstår i dag som et av de best bevarte og rikeste eksemplene på historismens stiluttrykk her i landet. Huset er overdådig og interiøret gjenspeiler livet i borgerskapet på slutten av 1800-tallet. Det er også utsmykket med en stor kunstsamling bla. fra Kitty Kjelland.
Når vi gikk gjennom huset var som det fortalte historier. I stuene var det flere sittegrupper pr. stue. Kan tippe det har rommet mange selskapeligheter.
Museumsvertene var vennlige og fortalte villig vekk om historien til huset.
Så er du i Stavanger kan jeg virkelig anbefale en titt inn i denne historiske villaen.
Vi har hatt et lite eksperiment gående her i huset. Eller for å være helt ærlig, jeg har hatt.
Jeg har i lengre tid irritert meg på at visse i husstanden tror at toalettrullene skiftes på egenhånd når de er tomme. Jeg tror nok at jeg har sviktet på denne opplæringen her.
Hvor irriterende er det ikke å komme til et toalett og når du er klar for et tørk så oppdager du at toalettpapiret ikke er innen rekkevidde. Hvis du ikke vet, kan jeg fortelle at det er ganske så irriterende.
Jeg har jo prøvd å fortelle dette på en fin måte først, uten at det har gitt noe varig resultat. Så hva gjør en da? Jo en må jo være litt kreativ.
Når toalettpapiret var tomt lot jeg det bare henge, uten papir på selvfølgelig. Jeg satt en toalettrull skjult, til meg selv selvølgelig. Ja jeg vet, litt egoistisk.
Toalettruller kom til stadighet på gulvet, men ble aldri byttet ut. Jeg satte disse fint tilbake på plass. Slik holdt vi på i ca. tre dager. Min egen hadde jeg selvfølgelig tilgjengelig.
En ny toalettrull i beholderen kom aldri.
Etter tre dager måtte jeg kalle inn til et allmannamøte på toalettet for å fortelle de sjokkerende nyhetene: Tomme toalettruller finner ikke veien til bosset selv, og at nye toalettruller ikke automatisk henger seg opp selv.
Poden så ganske så forskrekket ut på. Om det var på grunn av oppdagelsen eller om han trodde jeg var splitter gal sa han ikke. Så jeg velger å tro det første.
Så fra nå vet vi at her i huset må vi skifte ut disse selv, hvertfall inntil videre. Jeg håper vi husker det fremover, hvis ikke må vi nok ta øvelsen om igjen….
