Jeg kom over et innlegg på LinkedIn her om det å ha meninger om andre som en ikke kjente til. Her tok han “Hågen” som han heter for seg å mene noe om personer som en ikke kjenner er mer mangel på at en ikke kjenner seg selv.
Jeg skal ikke ta stilling til det, selv om det kanskje kan ha noe i seg. Men derimot å kjenne seg selv, eller å bli kjent med seg selv, det kan være en skummel affære.
Kjenne etter, vite hvem en er og ikke minst gode og dårlige sider. Erkjenne og godta både suksesser og nederlag. Vite grunnen for hendelsene, og igjen at det som regel har med seg selv å gjøre og valga en tar.
Vi er alle innforstått med at meteren, det er det som gjelder nå. Det er mange gode forslag som svever rundt, men jeg beit meg merke i Kolumbus sin versjon på Instagram. Synes den var genial jeg så jeg deler den eksklusivt med dere. Legger ved bilde av den under her.
Stor bamse, stor bamse tenkte jeg. Men nei, eneste jeg kunne komme på var “bamselignenes” banan i rett størrelse for å holde rette avstand. For å nevne det er dette ikke hvilke som helst banan heller. Den kommer nemlig fra London og har vært ute på tur før. Både med “tuben”, fly og bil. Så denne er bereist. Nå tenker du kanskje at “hjelp London”, men det er noen år siden så den har absolutt ikke noe smitte med seg. Ikke det jeg kjenner til.
Denne herligheten fikk poden i London på en såkalt basar. Når en har hjelpsomme onkler som etter endt innsamling av lodd eller gevinst får overtalt til at denne her var uunnværlig, ja det var slik den havnet hos oss. Tross mine tapre forsøk på å fortelle at å betale ekstra kollier med fly, størrelsen og alt annet jeg kunne komme på, var det som å snakke til døve ører.
Poden på 7-8 år fikk streng beskjed om å bære den selv på flyplassen for å prøve å sjarmere de i skranken til å la den gå som håndbagasje. Og det klarte han med glans. Når han bar den så det ut som en banan som kom gående siden denne var høyere enn han. Så jeg tror ikke jeg eller vi har fått så masse oppmerksomhet før eller siden. Litt spesiell opplevelse, så den huskes godt.
Turen gikk i grunnen greit utenom at den satte seg fast i sikkerhetkontrollen. Som poden fint sa det så brukte de en diger stekespade for å få den gjennom. Dette dyttet resulterte at den har en liten skitten flekk etter omgangen den fikk.
På selve flyet brukte den en hel bagasje hylle, men det gikk greit det og.
Så hva tror du? Tror du dette kan være et alternativ for oss i meter tiden vi er i?
I går hadde vi en herlig tur over Tananger brua, rundt sjøen og til Sjøbadet på Myklebust i Tananger. Sol, litt frost i bakken og et snev av vår i luften. Herlig.
For en stund tilbake gikk jeg denne veien for å se hvor langt den gikk, og kom ikke lange biten siden de holdt på å grave og lage tursti. Men nå i går kom vi helt frem. Vi måtte opp på vei, men valgte å sno oss nedover til strandlinjen etter en stund, og tross om Nordsjøen står rett inn var det en idyll.
Det var noen glatte partier her og der, så det ble litt knall og fall, men ingen skader på oss. Turen frem og tilbake tok omlag 3 timer.
Sjøbadet Myklebust ligger ved kyststien som går fra Tananger i Sola kommune og nordover langs Jåsund-halvøya. Badeanlegget ble offisielt åpnet i august 2015, og har allerede rukket å bli svært populært. Stier, trapper, badebrygge og ramper sikrer adkomst til bassenget for alle.
Bassenget blir tilført sjøvann naturlig, og vannet sirkulerer ved vannstandsendring og bølgeaktivitet. Bassenget er anlagt med minst mulig naturinngrep, og føyer seg fint inn i kystlandskapet med svaberg og holmer. Det er sandbunn i bassenget.
Her startet turen, på Tananger Brua som går over til Stavanger og Hafrsfjord.
Rett over brua er det et nytt boligfelt hvor de har laget en fin tursti, og fine plasser for beboerne. Benker, sandstrand og fine plasser til å raste. Det har blitt veldig fint.
Sandstranden. Det var så masse folk at jeg måtte ta et bilde halvveis av stranden.
Stien fortsatte litt i skogen før vi måtte opp på veien. Det ser ut som planen er å fortsette da den stoppet plutselig. Blir spennende å se om de tenker å lage den rundt helt til Sjøbadet.
Når vi gikk ned fra veien etter anbefaling fra noen anbefalinger kom vi til flotte viker, mange koselige hytter og litt sti og litt fritt terreng.
Tenk å ha denne idyllen en sommer dag.
Og så sjøbadet.
Og så kom vi til et smil:
Igjen var det så mange folk som var her, rastet og koste seg at det var ikke så lett å ta bilder.
Jeg har hatt et innlegg før om Sjøbadet HER, og en tur over Tananger brua HER
Tiden vi er inne i er litt spesiell på mange måter, og jeg sitter her og funderer hva vi tenker vi trenger i slike krisetider. Det startet jo med dopapir, vi gikk til innkjøp av det de hadde i butikkene, og leverandørene gnidde seg i hendene. Så startet matrasjonene, og for meg var det litt krise med null kjøttdeig i hyllene til en lørdagspizza. Hvis dere lurte så overlevde jeg det også.
Og så er det før “lockdownen”, nå har det vært store køer foran polet.
Det er litt merkelig hvordan vi mennesker tenker, og ja jeg tipper at vi kan alle og enhver tenke oss til en litt annen verden i disse tider og våkne opp når det er over liksom.
Verden er ikke den samme som den engang var. Går en ute, treffer en disse som traver rundt med masker. Det er en bra ting i dag, men jeg må si at jeg synes det er litt skummelt, uvirkelig og tanken har streifet meg at vi alle ser ut som noen skikkelig forbrytere.
Ordtaket som: Øyne sier mer enn ord har virkelig fått en annen betydning.
Jeg har og tenkt tanken om våre fordommer mot de som har gått kamuflert før, med hijab og andre plagg nå glir litt inn i mengden. Vi kan bare putte på oss en lue, ja så er vi der alle mann. Ikke sant?
Kommer vi til å være mer tolerante når vi kommer ut i andre enden? Jeg håper det.
Jeg er nok ikke selv den flinkeste til å bruke disse selv, så jeg har forbedringspotensialet her, men jeg prøver å huske det så ofte jeg kan. Hva med deg?
På vestsiden av Vågen i Stavanger Sentrum finner du Gamle Stavanger med sine 173 trehus som er fra 1700-1800 tallet. Noen av husa ligge i hovedgaten mens andre står litt slik som de på bilde, litt her og litt der.
De fleste av husene er hvitmalte, og den fargen passer utmerket på disse husene. Men visste du at i den tiden, altså 1700-1800 tallet var hvitmaling så kostbart at det var kun et fåtall som hadde råd til å male husene sine i den fargen? De fleste husene var enten røde eller gule.
Med andre ord vil det si at de som hadde hvitmalte hus kom fra litt bedre kår. Visste du det?
Gamle Stavanger er for meg noe helt spesielt. Her går jeg ofte bare innom for å titte, drømme meg litt vekk og rett og slett senke skuldrene litt.
I Stavanger har vi faktisk Europas største samling av trehus, totalt 8000 hus i forskjellige stilarter. 173 av dem finner du i Gamle Stavanger og disse ble oppført på slutten av 1700 tallet og begynnelsen av 1800 tallet. De fleste husene her er små og hvitmalte, og noen er omkranset med flotte små uteplasser og/eller hager.
Flere av husene har faktisk stått på andre steder før de ble bygget opp igjen her i bydelen. Du skjønner at før i tiden var det vanlig å ta huset med seg når du flyttet fra et sted til et annet. Husene er laftet i tømmer og dermed enkle å demontere og å ta med seg. Det var flere fra Ryfylke og øyene nord for Stavanger som søkte inn til byen for å få arbeid under den store sildeperioden. Da kom de over her til byen med robåtene sine, og de hadde husene med seg. Litt morsomt å tenke på synes jeg.
Jeg kom over et innlegg av “Travelinspector” her i dag om diskusjoner om de såkalte utenlandsturene til enkelte og synes det var et godt og saklig innlegg. Du kan lese det HER.
Jeg er nok sikker på at det er ikke bare Isabel som trosser UD sine reiseråd, men jeg er enig om at vi alle bør gjøre noe for felleskapet i situasjonen vi er i. Og de fleste av oss gjør jo det. Vi biter tennene sammen og drømme om tiden etter epidemien. Holder oss mest mulig i ro, for vår egen del og ikke minst for andre.
Overskriften er den hentet ut fra Bloggen hans, der han anbefaler at det er hun som burde stått først i køen, med andre “ulydige” når Norge begynte å vaksinere. Ikke for å skåne henne eller dem, men oss.
Jeg gikk en liten tur i dag morges, og det var kaldt, litt snø i luften og utrolig glatt. Men med brodder på gikk det helt fint.
Som vanlig knipset jeg litt på veien, og når jeg kom hjem så jeg over bildene og ble litt forundret over kontrasten som disse to viser. Disse er tatt i samme retning og kun med noen få skritts og minutters mellomrom.
