Å sove skal være sundt

Hei dere.

Ja kan dere tenke dere. I dag forsov jeg meg. Ikke slik direkte, men i mitt lille hode.

Jeg skulle i grunnen vært oppe å hoppet klokken syv, men låg og slumret til rundt åtte. Ingen planer i grunnen før senere på i dag, men jeg føler allikevel at jeg er blitt frarøvet en time. Merkelig det der.

Jeg leste her om dagen en artikkel i ill. vitenskap hvor de hadde fokus på det med å sove. Overskriften var at menneskene har sovet seg til suksess. Dette er jo interessant, spesielt etter en litt for lang natt.

Vi sover i for å spare energi, og er grunnen til at vi kan lære nye ting, styre følelsene og fungere sosialt. Tross om vi kan si at vi ligger i dvale, er det påvist i en rekke undersøkelser gjort oppigjennom tidene at hjernen har perioder hvor den jobber i høygir.

En god natts søvn kan faktisk løse et problem eller gjør at en finner løsninger på ting som en har stått helt fast i.

For min del må jeg bare finne ut hva det enn kan være. Kan jo bli interessant.

Jeg har en utfordring tror jeg, og den skulle jeg virkelig funnet en løsning på. Det gjelder mitt lille hageprosjekt. Jeg er ikke helt sikker på om det blir så stor utfordring siden jeg ikke har fått alle elementene i hus enda. Men det kan være. Når det er sagt så ser hagen min litt merkelig ut for tiden. Jeg har ikke den store tålmodigheten og en av mine svakheter er at når jeg bestemmer meg for ting må ting skje nå. Dermed har jeg begynt litt i feil ende. Flyttet litt på planter og plantet noe nytt. Så det ser litt rotet ut hvis en ikke kjenner til planen. Jeg tror nok at naboene lurer veldig.

I morgen skal jeg hente siste rest, så kanskje blir det ferdig i løpet av uken? Jeg kjenner at det kribler litt, og håper jo at det blir så bra at jeg kan vise dere.

Jeg ønsker dere en flott dag. Her skal jeg hjelpe en venninne som har konfirmant i dag. Så selv om jeg kun skal servere regner jeg med at jeg får en godbit eller to.

 

Legger ved et bilde jeg tok for en stund siden. En kveld vi hadde en nydelig solnedgang.

 

 

 

 

 

 

 

 

Til mer jeg vet…..

 

I dag har jeg fikk jeg en liten a-ha opplevelse  på jobben. Jeg trodde jeg var ganske så informert og oppe å stå på et emne, men sannheten var det stikk motsatte. Til mer jeg satte meg inn I saken, til mindre følte jeg at jeg kunne.

Fra å være den selvsikre, som kunne si at dette kan jeg, har jeg gått til å bli den som nå forteller at jeg ikke er helt stødig på dette. Og det er til tross for at jeg vet om emnet nå enn I morges.

Er ikke det merkelig?

Dette har jeg oppdaget flere ganger.

Albert Einstein har et sitat som beskriver dette så godt: “Jo mer jeg lærer, jo mer oppdager jeg hvor mye jeg ikke kan!”

Gjerne ikke den beste følelsen å gå inn I helgen med, men oppdagelsen gjør faktisk at jeg ønsker å lære mer. Det blir liksom mer og mer interessant.

Ha en flott fredagskveld dere…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Spøkelseshus?

I går kom jeg forbi dette huset. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men det gikk litt kaldt nedover meg.

Vinduene som du ser står åpne, ble tatt av vinden og jeg hørte knirkelydene helt ned til veien. Gardinene blafret i vinden, og lagde også en uhyggelig stemning.

Jeg tror aldri jeg har opplevd noe lignende før.

Jeg legger ved bilde av huset og kom gjerne med kommentarer om du har opplevd noe tilsvarende.

 

 

Å møte “netthets” med kjærlighet?

Det skrives og ikke minst oppleves daglig personer som blir utsatt for “netthets”. Jeg er som de fleste enig at dette er en feig og unødvendig handling som ikke burde forekomme.

Jeg ønsker å bemerke at å komme med sine meninger på en saklig og fin måte, uten å være enig med artikkel eller bilde-skriveren må absolutt være lov. Men både i kommentarer og artikler synes jeg at vi skal bruke “trø varsom plakaten”, selv om det virker som den blir mer og mer utvannet.

Jeg kom over et innlegg på “Linkedln” her om dagen, fra ei flott dame fra USA som hadde vært og er også i dag utsatt for en del kommentarer som ikke egner seg på trykk. Dette kom fra hennes Istagram, blogg og Prodcaster som for det meste handlet om “Livsstil”. Disse kommentarene gikk mer på hvordan hun så ut, kledde seg osv. De var ikke positive.

I begynnelsen gikk dette hardt inn på henne, og hun silte også ut kommentarene. Jeg vet ikke hvor hun fikk ideen fra, men om litt begynte hun å svare på “haterene”, men brukte en litt annerledes taktikk enn vi vanligvis gjør. Istedenfor å forsvare seg, kom hun med rosende kommentarer som: Du var virkelig nydelig på profilbildet ditt, leppestiften som du har på deg på bildet var skikkelig fin og passet deg perfekt, hva merke er det? Kommentarer som gikk mer i den gaten.

Og hva skjedde? Det ble mindre og mindre av disse kommentarene. I tillegg fikk hun forskjellig respons på sine kommentarer. Noen svarte jo selvfølgelig ikke i det hele tatt, noen takket for de fine orda, mens andre takket samtidig som de beklaget tidligere kommentarer de hadde hatt.

Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke slike kommentarer, men det kan kanskje hjelpe de som til stadighet må finne seg i å få disse kommentarene. Det er også litt vanskelig med de anonyme, jeg ser den. Hvorfor ikke prøve på de det er mulig på?

Nå er jeg så heldig at jeg har ytterst få av disse kommentarene og håper at det vedvarer.

Hvis du prøver dette trikset, lykke til. Hadde vært fint å høre om det hjelper på.

 

 

 

 

 

Når statistikk er viktigere enn kundeservice…

Vel, jeg skal ikke påstå at det var det som skjedde i dag, men på grunnlag av opplevelsen lurer jeg.

Du skjønner. Jeg var nødt til å ringe et kundesenter med en utfordring eller spørsmål som jeg hadde. Jeg taster nummeret, og kommer da til en hyggelig svarer som ønsker meg velkommen, etterfulgt av flere tastevalg. Trykk 1, 2 osv.

Utfordringen min kom ikke opp i klar tekst, så dermed måtte jeg ta et raskt valg om hvor jeg skulle trykke. Det sto mellom to valg.

Deretter ventet jeg en liten stund før en hyggelig dame som introduserte seg for Kari (navnet er oppdiktet) tok telefonen. Jeg forklarte ærendet mitt. Jeg hadde selvfølgelig tatt feil vurdering i henhold til tastevalg, for hun ba meg om å ringe opp igjen og taste inn det andre nummeret.

Jeg hadde til da brukt flere minutter for å komme gjennom til henne, så jeg kjente at jeg ble litt irritert på hvorfor hun ikke kunne sette meg over til riktig avdeling. Men jeg gjorde som hun sa. La på, ringte opp igjen og tastet inn det riktige nummeret.

Etter en liten stund, etter litt musikk og fortellinger om hvor jeg står i køen blir telefonen tatt. Jeg hører den kjente stemmen til Kari fortelle meg om hvor jeg hadde kommet og om hun kunne hjelpe meg med noe.

Selv om jeg var litt irritert, ble jeg litt lattermild av det hele. Kari, ja hun ble litt flau på vegne av bedriften og seg selv, men jeg lot det være med det. Hun var hyggelig, og hun har jo sikkert bare gjort som hun skal.

Men etter denne hendelsen lurer jeg. Har vi blitt litt for opphengt i tall, statistikker og systemer til at vanlig kundeservice blir satt i andre rekke?

Jeg brukte ufattelig mye tid på denne telefonsamtalen, som i grunnen kunne blitt redusert til halvparten. Må jo også si at jeg hater å stå i telefonkø.

Hvis du nå tenker at jeg er en sur gammel dame som ikke liker innovasjon, så tar du litt feil. Jeg elsker nye måter å tenke på, effektivisere hverdagen på og ønsker teknologi som kan føre til det hjertelig velkommen. For det er mye der ute som gjør det, og jeg tror også at mye mer kommer galopperende til oss i månedene og åra som kommer.

Men av og til lurer jeg på om systemene er for systemene sin skyld. Når jeg tenker det kan det komme snikende tanker som at det var bedre før. Av og til kan det faktisk være sant også, tror jeg.

Har du opplevd noe lignende?

 

Tips til enkel fornying av terrassen!

Reklame | Trademax

Hei dere.

Jeg hadde i grunnen mange planer med terrassen i år. Få nye møbler, beise opp gulvet, kanskje få meg noen nye krukker og laget det helt perfekt til en nydelig sommer.

Men vet dere. Planene er avlyst.

Dere skjønner. I høst gikk det ut melding om at hele borettslaget hvor jeg bor skal få en full renovering utvendig. Ny kledning, nye vinduer og nye terrasser.

Jeg er jo evig optimist, så jeg har jo trodd at dette skulle være ferdig til i sommer. Det er det jo også for noen i borettslaget. Men tror du det gjelder for meg? Selvfølgelig ikke.

Planen er at min rekke skal begynnes på i august. Flaks eller?

Fordelen er jo at jeg trenger jo ikke gjøre så mye med terrassen, tross om den står og skriker etter litt av hvert.

Så hvis du lurer, så har jeg ikke blitt helt fortrolig med slik det er. Møblene byttes ikke ut i år og ingen nye krukker blir kjøpt inn. Jeg har jo selvfølgelig litt blomster i mine gamle krukker og det friske jo litt opp.

Men noe manglet. Da kom jeg på den geniale ideen om at nye puter. Det kan jo friske opp. Så det har jeg gjort. Jeg har kjøpt meg nye puter, både sitteputer og løse puter. Det ble rett og slett helt fantastisk.

Så mitt tips til deg er hvis du er i samme situasjon som meg og ønsker å friske opp ute plassen til en billig penge. Bytt ut hageputene. Det er billig, samtidig som det kan forandre hele sittegruppen din.

Jeg anbefaler også at du tar en titt på tilbudene til Trademax,  de har hageputer i alle fasonger, farger og størrelser til en super pris. Du kan til og med komme over røverkjøp.

Dermed er terrassen ferdig for i år, og vi har ikke kommet til mai engang. Tror aldri det har skjedd her hos meg før. Vel, jeg regner med at “mine ikke grønne fingre” gjør at jeg må bytte ut noen av blomstene i krukkene etter hvert, men det skjer jo hvert år.

Hagen derimot, den er ikke ferdig. Mitt evige prosjekt med mose fri plen fortsetter i år også, som alle andre år. Den har nærmest blitt en tradisjon. I tillegg har jeg et annet prosjekt gående, som jeg gleder meg til å vise dere når det blir ferdig. Der har kreativiteten slått til, så jeg er veldig spent.

 

Litt farger må også til:

 

 

 

 

Vår i Gamle Stavanger

Her om dagen var jeg på en tur til Stavanger. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg følte at jeg bare måtte oppom Gamle Stavanger. Jeg tror nok at det var på grunn av våren, og denne tiden er helt fantastisk her.

Vår stemning, ja det fikk jeg, selv om jeg hadde glemt ut at vi ikke har kommet til mai. Jeg regner med at ikke alle har gjort alt klart enda. Jeg fikk også gå på den røde løperen til “kafè go nok”. Det kan du lese om her.

Jeg tok også noen bilder som jeg ønsker å dele med dere. Håper dere liker de.

Ønsker dere en fantastisk mandag …..

(vil du lese historien om Gamle Stavanger finner du den helt nederst i innlegget)

 

 

 

Så vil jeg viser dere denne flotte som du finner på en av husveggene. Det er fra hermetikken….. Kult eller?

 

Historien om Gamle Stavanger:

Gamle Stavanger, eller Straen som området også kalles, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Det er den eldre bebyggelsen i skråningen vest av Vågen i Stavanger, som i dag omfattes av begrepet. I tall utgjør dette 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og i løpet av 1800-tallet. De fleste husene er hvitmalte, men byr på variasjon i størrelse, stil og utforming. Husene er plassert på tomtene slik husbyggerne og eierne syntes det passet best.

Kjøpmenn og redere holdt hus i Nedre og Øvre Strandgate i området nærmest Vågen og Torget. Utover mot 1840-årene ble tidligere jorder og åpne områder bebygget. Låver ble revet og erstattet av bolighus. På kort tid ble området utover i Øvre og Nedre Strandgate, Sømmegaten, Klausegaten og de andre gatene på Straen befolket av sjøfolk, håndverkere og arbeidere. En deling i samfunnslag viste seg også i utbyggingen av husmassen i Gamle Stavanger: Nærmest de rike kjøpmenn- og rederfamiliene innerst i Vågen bygget de mest velstående skippere, styrmenn og håndverkere. Deres hus var litt større enn matrosenes og håndverkernes, som bygget og bodde i mindre stuer lenger utover i gatene på Straen. Å si at de rikeste bodde innerst i vågen, og at dette i hovedsak var redere og kjøpmenn, og at rikdom og sosial status minket jo lenger vekk fra Vågen man beveget seg, er likevel en kraftig forenkling av bildet. Beboerne fordelte seg på et vell av yrker, det bodde velhavende skippere og styrmenn også langt utover på Straen. Strøket var også preget av småhandlere som brukte kjelleretasjen i huset som utsalgssted for varene sine.

På begynnelsen av 1800-tallet var det stort sett en familie per bolig i dette strøket. Etterhvert som større hus erstattet de eldre og mindre boligene, ble det vanligere at flere husholdninger bodde i samme hus. Utover fra 1840-årene ble etterspørselen etter husvære enorm. Det resulterte i at all mulig plass måtte nyttegjøres på en måte som ga flest mulig tak over hodet. I et enkelt hus kunne det bo opp mot 25 mennesker. I et hus på mellom 40 og 70 m² kunne det bo 4-5 familier. Da delte gjerne familiene på viktige fasiliteter som kjøkken.

Kilde: Wikipedia

En liten luftetur bare

Hei dere.

Håper dere koser dere like mye med søndagen som meg. Sløving, lesing og rydding er og har vært på tapetet i dag. Og jeg har fått gjort en del, spesielt de to første punktene. Henger litt etter med det siste.

Ute har det regnet og dryppet litt, så i grunnen har syslene mine passet bra. Men jeg måtte en tur ut.

Siden jeg er i det litt sløve hjørnet har det kun vært en liten tur nede ved sjøen her. Jeg var og heldig at det var når det var opphold.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de. Ingen bilder av sjøen, siden det er så grått og trist ute.

 

Se denne tøffe enslige soppen jeg traff på:

 

og denne vesle fyren:

 

Selvfølgelig var det mange dråper:

 

 

 

“Kafè go nok” i Gamle Stavanger

I går var jeg en liten rusle runde i Gamle Stavanger. Når en kommer til kafeen med rød løper, flagg, ja et inngangsparti som bare roper “Kom inn”, er det akkurat det jeg gjør.

Jeg hadde ikke planer om et kafe besøk, men en kaffe er jo ikke å forakte. Vel, pluss litt til. Det ble litt for fristende.

Det er Eddie Eidsvåg som står bak konseptet, og det er i de tidligere lokalene til kafe Brostein. Grunnlaget for kafé prosjektet er ettervern- og pårørerendearbeid i kamp mot ensomhet. Planen er å åpne syv slike kafeer rundt om i landet innen fem år.

Som kjent har Eddie alltid hatt et brennende engasjement for de som faller utenfor i samfunnet, og har blant annet vært en av primus motorene til “Pøbel prosjektet”.

De har hatt åpent i to uker allerede, og personalet var helt fantastiske. Blide og fortalte villig vekk. Noen av godsakene blir laget her, mens andre blir laget på et bakeri, men etter egne oppskrifter.

Jeg legger ved noen bilder, og anbefaler virkelig å ta turen inn på den røde løperen hvis du er i Gamle Stavanger. En trenger jo alltid en kaffe og litt.

 

Den ligger rett over Hermetikk museet.

 

Og jeg tullet ikke når jeg sa rød løper:

 

Litt av fristelsene. Foruten disse godbitene serveres en varmrett hver dag. Når jeg var der var det lapskaus – hjemmelaget såklart:)

 

Koselig atmosfære:

 

 

 

Dyrking av tomater på Sola Flyplass

Skal du til Stavanger snart, eller reise fra Stavanger via Sola Flyplass anbefaler jeg at du ser etter drivhuset som står i ankomsthallen.

I går åpnet nemlig Flyplass-drivhuset som skal  være tomatproduksjon av piccolotomater.

Tomatene skal benyttes i restaurantene, og jeg er sikker på at det er mulighet med en smakebit også, hvis du ønsker en tomat eller to.

Grunnen for denne produksjonen er at Avinor ønsker å vise de som gjester flyplassen hvordan de tenker i henhold til miljø, bærekraft og om fremtiden på flyplassen. I strategiplanen er det besluttet at lufthaven skal bli mer bærekraftig, og dermed har det blitt satt av arealer som kan brukes til testområder og laboratorium til ulike formål innen landbruk og energiproduksjon.

Jeg vil også nevne at fra før lager flyplassen egen honning, og de har også plantet epletrær og hyllebærtre. Så dette kan bli spennende.