Har du din egen karakter?

Hei dere.

Tenk nå er det helg. Vi her i vest er inne i første helgen av vinterferien. Dermed regner jeg med at det er flere som har tatt en aldri så liten ferie.

Vi andre som ikke har bevilget oss det, får det litt mer roligere med trafikk og ikke minst folk. Kan jo være litt greit det og.

Jeg sitter her med kaffekoppen og har i grunnen en ganske så rolig og herlig morgen. Musikken er på, så innimellom kommer det noen sanger som jeg bare drømmer meg vekk til.

Det er også i disse timene, eller minuttene om du vil at tankene kommer. I morges har jeg fundert litt på egen karakter. For meg og for andre. Hva betyr det?

Karakteren er den personen du i virkeligheten er. Med alle spekter det innebærer, gode som dårlige. Som gjør deg til deg.

I en hverdag hvor vi ferdes og treffer utallige mennesker får de ulik oppfatning av deg. Noen ser deg som du er mens andre lager seg et bilde av deg etter hvordan de møtte deg eller kanskje også etter møte med lignende personer. Rett og slett litt overfladisk.

Det kan være at du har hatt en dårlig dag, de kan ha en dårlig dag. Ja det er mye som kan spille inn.

Har du opplevd at noen har snakket om en person du kjenner godt, uten at du kjenner igjen fremstillingen?

Du lurer faktisk på om det er rett person det her er snakk om?

Da snakker vi om rykte til personen. Noen som oppfatter personen slik de tror den personen er.

Jeg har tatt feil på dette punktet, og jeg regner med at flere har oppfattet personer i første møte helt annerledes enn hva som er tilfelle.

Jeg kom over et sitat her om dagen, som omhandler nettopp dette. Jeg deler det og ønsker dere en fantastisk dag. Det er jo lørdag:)

“Bry deg mer din egen karakter enn rykte ditt. Karakteren er hvem du er. Rykte gjenspeiler hvem andre tror du er.”

  • J. Wooden

 

 

Vigdelstranden på Jæren, Rogaland

På søndag var vi en herlig rusletur på Vigelandstranden som er en sandstrand i Sola Kommune. Den ligger litt lenger sør enn Solastranden, mellom Tjelta og Ræge.

Stranden er liten med finkornet sand. Vi  gikk litt sørover og gikk litt i steinrøys og nedbeitet kulturlandskap. Landskapet minnet meg litt om klippene en ser fra Irland. Ja det var den følelsen jeg fikk.

Vi passerte en koselig liten “ministrand”, hytter og noen bunkere fra krigens dager på veien.

I grunnen en fin og koselig tur som vi brukte omlag litt over en time på.

Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.

 

Selve Vigdelstranden:

 

Se fotsporene…..

På veien ned til stranden:

 

Her har vi gått forbi stranden og kommet til mer steinet terreng.

 

 

Din egen lille strand?

 

Landskapet som jeg synes ligner litt på Irsk landskap langs kysten:

 

Været var overskyet, men når vi kom til enden av turen tittet solen såvidt frem:

 

 

Utsiktspunkt fra krigens dager. Litt lenger nede var det noen bunkere samt inngangspartier inn i fjellet som var sperret av.

 

Noen få plasser var det små fritidsboliger. Denne holdt de på å pusse opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

Nesten usynlige skilt – Søregata i Stavanger

Var og tuslet litt i Stavanger Sentrum her om dagen. Når jeg går nedover Søregaten oppdager jeg at hele gaten har fått skilter som en så vidt ser. Ser en litt nøye etter har alle en nesten usynlig tekst med forskjellige fraser. Synes det var flott og søtt.

Søregata eller Søregaden som den kalles på Stavangersk  går fra Arneageren (hvor kinoen er) til Østervårg. Det er en koselig gammel og smal gate med flotte trehus på hver side som trolig ble bygget etter bybrannen i 1684. I 1801 bodde det 81 personer i gaten og i 1865 var antallet blitt 252. Gaten hadde mange spise- og skjenkesteder. Wettelands brennevinsbrenneri lå nederst i gaten og var lenge tilholdssted for byens lassaroner.

På 1700-tallet var det i stor grad håndverkere, arbeidsfolk og sjøfolk som bodde her.

Gaten er omtalt i flere bysanger. Den ene som jeg tror er den aller mest kjente er:”Anna Malena på kallosjene sprang, ner jønå Søragadå itte an Johan”. Denne sangen danner også grunnlaget for det årlige Anna Malena-løpet som foregår i Stavanger sentrum.

Jeg legger ved bilder av noen av de søte skilta. Noen er på Stavangersk men jeg har oversatt de til bokmål.

Ha en flott søndag.

Huller i himmelen:

Hjertelag:

Du tuller:

Fyke i løse luften:

Ikke vær tåpelig:

Heng ut månen:

Ungene i gaten:

Engler på taket:

De små armene:

 

 

Nok popcorn? Amundsen premiere

Reklame | Tine Meierier

Jeg har nevnt det før, og må bare si det igjen. Popcorn og kino, det hører sammen. Masse popcorn.

Nå i uken var jeg så heldig å vinne billetter til før premieren på Amundsen filmen som nå går på kino. Tine Meierier er sponsorer, og i den anledning hadde de en facebook konkurranse. Heldige meg var vinner av hele fire billetter.

Tenkte ikke så mye på det, selv om jeg var glad selvfølgelig. Men regnet med at dette var en kino oppsetning og at vi bare hadde fått 4 billetter.

Når jeg får melding fra Tine om hvordan en får billettene bemerker de samtidig at når vi ankommer kinosalen står det både popcorn og drikke på plassene våre. Tenk det dere.

Men det var her tvilen min kom. Var det nok popcorn? Kunne jo ikke spørre hvor stor den boksen var.

Når vi ankommer er det rød løper, og de som ønsket kunne få ta bilder med Tine bakgrunn. Vi avsto fra det, og tuslet videre innover lokalet. Her fikk vi champangeglass med eplejuice og en boks med nøtter.

Inne i kinosalen var det plassert en “goodiebag” på hvert sete, med en mellomstor popcorn og drikke. Sammen med nøttene holdt det til hele filmen som var på omlag to timer. Så dette var bra.

Filmen Amundsen er verdt å se. Tross litt varierende anmeldelser synes jeg at det var en bra film. Ikke noen action film, men interessant.

Tusen takk Tine for billettene og opplevelsen av å få være med på førpremieren. Dette var gøy. Litt kjekt å føle seg litt spesiell innimellom – selv om vi delte den følelsen med resten av salen.

 

Når jeg hentet billettene var poppcorn lagingen i full gang. Rett og slett popcorn i lange baner……..

 

Og selvfølgelig plakaten om filmen:

Dette er ikke en direkte reklamepost eller sponset post fra Tine Meierier. Men siden jeg vant billettene setter jeg det på for å være på den sikre siden. Håper det er greit for Tine.

Nei og nei VisitNorway! Sex?

I dag morges kom jeg over VisitNorway sin markeds kampanje som skal lokke turister til vårt vakre land. Istedenfor å føle meg stolt av å komme fra Norge, ble jeg litt betenkt og litt flau på vegne av det norske folk og våre verdier.

Det er sikkert ikke min aldersgruppe VisitNorway retter seg mot, mer den yngre generasjonen. Men for å nå ut til denne gruppen må det være sex relatert? Eller har VisitNorway bommet helt? Jeg mener jo bestemt det siste.

Tenk å komme med en reportasje kalt: “6 places to have great sex in Norway!”

VisitNorway er Norges offentlige reiselivs nettsted som  skal lokke utenlandsturister til Norge med å vise det beste landet har å tilby. Hva med da? Alternative kule plasser å ha sex?

Stedene som er nevnt er absolutt steder som er verdt et besøk. Det kan også være romantiske plasser.  Ønsker noen å prøve ut anbefalingen til VisitNorway, vel bekomme. Men bør det markedsføres? Jeg bare lurer.

Følgende steder er nevnt i REPORTASJEN :

  • Under nordlyshimmelen, vikinghytter/hus, Trollpikken, avsidesliggende hytter/hus, i glamping-telt eller på hotell med sauna og/eller dampbad.
  • Underveis i reportasjen er det også linket til ulike feriesteder og hotell.

Som jeg nevnte tidligere kjente jeg at jeg ble rett og slett flau når jeg leste reportasjen. Jeg lurer jo på hvordan det i fremtiden kommer til å være å ta seg en fjelltur, eller tur i det hele tatt? Og barna våre? Hvordan hadde de reagert på å møtt på denne aktiviteten i fjellheimen?

Så kjære VisitNorway. Jeg synes  dere har gjort en flott jobb til nå. Nå er jeg litt mer usikker. Jeg lurer på om dere har gått ut med en kampanje som ikke er særlig gjennomtenkt, eller har dere rett og slett “hevet” dere på trenden? Men er det denne type turister vi ønsker? Og er det dette Norge skal bli kjent for? Jeg bare lurer.

Du finner reportasjen HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

Er en chili alltid en chili?

Innimellom når jeg kokkelerer på kjøkkenet glemmer jeg ut noe vesentlig. Av og til er størrelsen avgjørende. Jeg kan følge oppskriften til punkt og prikke, men det kan likevel bli litt feil.

Som i går. Da skulle vi ha gulrotsuppe. Hjemmelaga må jeg jo også nevne. I oppskriften jeg fant sto det at det skulle være en chili. Som jeg fikk beskjed om puttet jeg en chili oppi. Tenkte ikke på størrelser og slik, for en chili for meg er en chili. Ikke mer eller mindre.

Når jeg da skulle test smake, var den veldig i sterkeste laget. Selv etter litt sukker, melk og kesam var den litt sterk. Det var da jeg begynte å tenke på størrelser og slikt. Må vel innrømme at min chili var litt i største laget. Frøene inni var tatt ut så det kan ikke være grunnen.

Tross størrelsen på chilien ble suppen veldig god, men sterk. Jeg legger oppskriften under bilde, hvis dere vil prøve dere. Bare husk at til større chili til sterkere blir den.

Ha en flott tirsdagskveld.

Suppe til 2 personer:

5-6 gulrøtter skjæres i biter, 2 fedd hvitløk, 1 løk (valgfri sort – jeg brukte sjalottløk), 1 chili (husk på hva jeg nevnte om størrelsen), 1 ss. fersk ingefær, 6 dl. grønnsakskraft eller hønsebuljong, 3 ss olivenolje.

Fres løk, hvitløk, chili, gulrot og ingefær i oljen. Løken skal bli blank. Tilsett grønnsakskraften. Legg på lokk og la suppen småkoke i ca. 20 min. KJør suppen glatt og jevn med en stavmikser. Salt og pepper etter ønske.

Blir den litt sterk – kan du ta litt sukker i og/eller melk.

Fint å pynte med frisk koriander og en liten rømme – kesam klatt.

 

 

I`m not perfect……

Tenk dere, søndag, morsdag og kosedag. Jeg regner med at det vanker noen blomster, gaver og kort i de tusen hjem.

Her i huset er intet unntak. Det merkelige er at tross om jeg vet at dagen kommer så forventer jeg ingenting. Når poden da, stolt som en hane da vel og merke forteller meg at det er noe merkelig i vasken oppe som jeg må fikse, går jeg rett på limpinnen. Merkelig det der.

Vel jeg fikk blomstene i går. Jeg tror ikke han klarte å holde seg lenger.

Jeg tror at uansett hva han hadde gitt hadde det smeltet hjertet mitt. Så her er det absolutt tanken som teller.

Tenk dere, tross alle mine feil og mangler så er det en som synes jeg er den beste mammaen i verden. Det gjelder sikkert ikke hver dag, men i det store og hele. Kan man annet enn å felle en liten tåre? Og føle seg takknemmlig?

Så til alle mammaer der ute vil jeg gratulere så masse med dagen. Våre søte små legger nok merke til tinga vi gjør for dem, selv om de ikke alltid er helt perfekte.

Jeg kom over en liten status på facebook som jeg synes passet så godt i dag. Med dette ønsker jeg dere en fantastisk dag.

I`m not perfect, but I`m limited edition!

 

Som to forskjellige verdener

Lørdagen er godt i gang. Kaffe har jeg fått, og en herlig morgentur har jeg og rukket.

Nå er det huset som står for tur. Da har jeg god tid til mange andre ting siden dette ikke er helt min favoritt. Man kan jo ikke være god på alt heller? Bare så synd at det må gjøres innimellom.

Når jeg gikk og tuslet på turen min kom jeg til å tenke på kontrastene vi har i landet. Her i Stavanger og på Østlandet for eksempel. Når en flyr mellom de to stedene, får en virkelig kjenne og føle på det. Regn i Stavanger og store snømengder på Østlandet.

Hva som er best vet jeg ikke. Å reise til snøen eller å ha den rundt dørene i lengre perioder? Det er vel i grunnen både og.

Legger ved noen bilder – både av Oslo i snø og mitt nabolag i dag. Ha en flott lørdag.

 

Fra morgenen i dag regnet det tett. Den ene bygen etter den andre. Jeg følte meg ganske heldig da turen min var uten en dråpe, og en kunne skimte litt lysglimt i det fjerne. Nå derimot skinner sola og det er nærmest blå himmel. Må begynne å se litt mer på værvarslene tenker jeg.

Er det vår vi har i siktet? Traff på dette herlige synet:

Litt spesielt med et skjell liggende et stykke fra sjøen. Tror nok ikke det er tatt av vinden, heller at noen har plassert det der.

Av regn blir det jo dråper:

så var det Oslo for to dager siden:

Lurer du på hvordan det er å ha med trillekoffert på dette føret? Det kan være en utfordring vil jeg si.

Jeg burde ha vært hjemme

Ja slik følte jeg det i går når jeg travet frem og tilbake på Gardemoen. Ikke det at jeg ikke skulle ha vært to dager i Oslo, men kombinasjonen med forsinkelser, trett, sliten og sulten ikke er kombinasjoner som passer så godt til meg. Verken for meg eller de jeg treffer på min vei.

Jeg er vel ikke ufin, tross denne kombinasjonen, men føler at lunten er litt vel kort noen ganger. I tillegg mener jeg bestemt at alle går i veien for meg, siden de går litt sakte.

Fra halv fem tiden til ca. klokken åtte-ni travet jeg frem og tilbake mellom gater hvor det var muligheter å komme seg til Stavanger. For å frustrere meg ekstra, tror jeg da, hadde SAS plassert disse avgangene lengst vekke fra hverandre. Så hvis du lurer er det ganske så lange avstander på Gardemoen. Synes jeg da.

Jeg føyk mellom B utgangene til A utgangene om en annen, med noen mellomstopp ved informasjons skranken hvor det de gangene jeg var der, var mellom 40-50 personer foran meg i køen. En kan rett og slett bli frustrert over mindre.

Hele denne tiden tenkte jeg på at nå skulle jeg etter planen vært hjemme. Det gjorde jo ikke at humøret mitt ble noe bedre.

Tross all denne venting, følte jeg meg ganske så heldig når jeg entret dørene hjemme rundt klokken elleve i går kveld. Jeg tror bare at jeg var glad at jeg kom meg hjem.

Så i dag dere har jeg gjort det jeg skulle gjøre i går kveld. Sittet rett opp ned i sofaen, tittet på tv og gjort absolutt ingenting. Det har vært fantastisk herlig……. og mye bedre enn å tilbringe kvelden på Gardemoen.

 

Hofte innlegg – jeg ble litt skeptisk

Her om dagen gikk jeg forbi et butikkvindu og måtte rett og slett stoppe opp.

Min første tanke var at nå har moten tatt helt av. Skal vi nå plutselig bli ekstra breie over hoftene? Ja det skulle i grunnen ikke forundre meg, for vi har jo hatt rumpe innleggene en stund nå. Både i undertøy og de som tar det litt lenger og opererer inn.

Som du sikker forstår måtte jeg jo kikke litt nærmere på den. Jeg glemte helt ut at dette ikke var en typisk “siste mote” butikk men en butikk som selger helseartikler.

I noen dager har jeg gått og fundert på hva denne kan være god for. Tanken har vært at det kunne jo hende at det er bra hvis en ramler for eksempel på glatten. Men ettersom jeg husker, ramler jeg som regel på rumpen ikke på hoftene. Så du kan si det har vært et lite mysteriet dette her.

Jeg har vært såpass nysgjerrig at jeg måtte google det. Og vet dere hva? Det er hoftebeskytter som forebygger lårhalsbrudd. I reklamen sier det at det kan forhindre ved fall, så det må jo være bra.

Så i tilfelle du også har lurt på hva dette er, så har du forklaringen.

Jeg synes innimellom det er litt slitsomt å lure på alt mulig. Greit når en finner svar da ihvertfall.