Foten er bedre, om ikke helt bra, men langt på bedringens vei. I går klarte jeg ikke holde meg lenger, men måtte teste ut en liten tur her i nabolaget hvor jeg bor. Ikke lange turen, men en liten runde på omlag en time.
Det som slo meg var blomstringen i alle regnbuens farger. Når disse nydelige vekstene plasserer seg selv i naturen, er det et nydelig skue. Ingen system, men vilt og vakkert. Litt her og litt der. Farger og blomster som vi ikke hadde plassert sammen i vår hage, står stolt side om side og passer i grunnen veldig godt sammen.
Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de. Samtidig ønsker jeg deg en fantastisk mandag.
Jeg gikk forbi mange “Løvetann” og tenkte at dette er jo en blomst som jeg burde hatt i min hage. (jeg har noen få i plenen allerede). De hadde tålt min behandling av blomster gjennom hele sommeren……..
Tross om de ikke er de kjekkeste å ha i hagen, er det et nydelig skue med “tepper” av disse. Og ikke minst en fantastisk farge som gjør meg glad.
Se denne enga her……
Se denne Nyperose busken som har klart å feste seg her på muren. Synes det var veldig fasinerende ¨å se…
Det må sies, at en må bare godta at en kan ikke gå godt med alle. Noen personligheter passer bare ikke sammen.
Når jeg tenker på personer som gjør positivt inntrykk på meg, er det ikke det at jeg husker hva de har sagt eller hva de har gjort. Det at jeg føler meg godtatt, hørt, respektert, sett og involvert. Da kommer en følelse som sier meg at jeg har det godt og at jeg liker vedkommende.
Tror nok også at det er forskjellig fra person til person. Det kan også være forskjellige sinnsstemninger, og selvfølgelig de er i, akkurat i møte.
Derfor tror jeg at svaret på spørsmålet er: Hvordan du fikk dem til å føle seg?
Kan jo virke som om det er en litt egoistisk konklusjon, men i grunnen er vi jo ganske enkle vi mennesker. Er vi ikke?
Ønsker dere en fantastisk søndag.
Et lite stemningsbilde fra en kveldsstund i Hafrsfjord, Stavanger
Det å be om hjelp, og å ta imot hjelp har alltid vært vanskelig for meg. Har rett og slett vært elendig på det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, og har vel følt at jeg påfører andre en ekstra byrde.
Derfor har jeg stort sett klart meg selv, til og med på de merkeligste oppgaver. Skal ikke ramse opp her, men det er faktisk en del ting som ikke ligger helt innenfor mitt kompetansefelt. Men det har jo gått bra, egentlig.
En av de siste samtalene jeg hadde med min far, så sa han faktisk. “Husk Sølvi, å ta imot hjelp kan være lurt av og til. Du får hjelp, samtidig kan du gjøre et annet menneske glad for at de får lov til å hjelpe deg.” Dette kom fra en mann som aldri snakket noe særlig om følelser, bare det sier litt.
Som dere sikkert har forstått er dette noe som jeg har gått og tenkt på lenge.Det er så sanne ord. Hver gang noen spør meg om hjelp, blir jeg veldig glad. Bare det at de spør meg, noen setter pris på min kompetanse og ikke minst så gir det meg en god følelse å hjelpe andre.
Jeg har etter hvert lært meg å spørre om hjelp innimellom. Ser at de jeg spør lyser opp, blir glad og takknemlig for jeg spør. Er nok ikke helt der, men jeg har fått et helt annet syn på det.
Hvis du har samme problem som meg – prøv. Det funker – bare husk, alt med måte.
I dag har jeg vært en liten tur til frisøren. Ikke den største forandringen, kun litt “stussing”.
Mens jeg satt der i stolen min, og frisøren klippet som bare det kom der inn en herlig liten gutt med faren. Frisøren fikk beskjed om at han skulle ha skeiv lugg, utenom det fikk frisøren fritt spillerom. Det med den skeive luggen ble gjentatt utallige ganger, bare for sikkerhet skyld tror jeg.
Jeg måtte flire litt for jeg lurte litt på hvem som i grunnen hadde bestemt det med luggen. Var det faren? han selv? eller rett og slett ordre fra moren?
Hvis det hadde vært hjemme hos oss hadde det nok vært det siste. Faren kunne selvfølgelig ta ham med til frisøren, men med klare instrukser som ikke måtte vike. Jeg tror ikke noen tok skade av akkurat det, selv om de to “gutta boys” ikke helt fikk fritt spillerom.
Når han ble større fikk han selvfølgelig velge selv. Jeg var nok bare med til frisøren for å betale. Hva som ble valgt var vel mer etter hva som var “hipt” akkurat der og da.
Men jeg tror nok at det med at jeg bestemte frisyre i tidligere år satt enda litt igjen. Spesielt når han var begynte å bruke det mot faren hvis han ymtet på at han kunne bruke maskinen på ham. Da var poden raskt ute og fortalte at det fikk han ikke lov til av meg. Dermed var den diskusjonen ferdig.
Så om synderen her er moren? faren? eller poden selv får vi nok ikke vite. Men det satte litt mimring i gang hos meg. Koselig mimring vel og merke.
I går var jeg en liten tur til Hinna Park som i de senere år har blitt en av bydelene til Stavanger. Her finner du Viking Stadion, et butikksenter, flere kontorbygninger og bolighus og blokker.
Området har ikke alltid vært slik. Før 1998 fantes ikke denne bydelen, da ble området kalt Jåttåvågen og besto av industriområde.
Dette er også et området som har skrevet seg inn i Stavanger historien siden mang en oljeplattform er blitt laget her.
Produksjonen av Condeep plattformer startet i Jåttåvågen i 1973, og er for mange selve symbolet på oljeeventyret i Nordsjøen. I dag står Det skjeve tårn igjen som en påminnelse over innovasjonen og engasjementet fra denne æren.
I dette område i dag er det nydelig å ta seg en tur. En får historie pluss at det er nydelig å gå langs sjøen enten mot Hinna eller mot Gausel. I det skjeve tårnet kan en faktisk også gå opp i – jeg kan tenke meg at det er litt av en utsikt.
Langs hele sjøen ser en toppene til Sandnes på andre siden. Dalsnuten, Bynuten med flere.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Draugen er den første plattformen som ble satt i drift i Nordsjøen, og har selvfølgelig fått en æresplass i parken som ligger rett etter Viking Stadion. Åpningen i 1993 ble en milepæl for norsk oljehistorie. A/S Norske Shell påviste feltet og er operatør. Nedre del av betongfundamentet ble bygget i tørrdekk i Hinnavågen. Dekket ble bygget av Kværner på Rosenberg Verft i Stavanger. Denne modellen er bygget av elever ved Jåttå videregående skole som ligger et steinkast herfra.
Det skjeve tårn er Stavangers første (og største) signalbygg. Forsøket ble gjennomført for å bevise at det er mulig å glidestøpe store skråstilte konstruksjoner med variabel diameter – noe som ble ansett å være den beste løsningen for Troll A-plattformen. Gliden ble gjennomført i februar 1984, og tårnet fikk en høyde på 50 meter. Diameteren varierer fra 16 til 23 meter og hellingsvinkelen er på det meste 16 grader (tre ganger mer enn tårnet i Pisa!).
Det var fare for at tårnet skulle rives etter at testen var utført, men i Norwegian Contractors så man muligheter. Flere ideer ble lansert og to forslag skilte seg ut; sementsilo og konferanserom med utsiktsplattform. Sementsiloen er ikke lenger i bruk, men konferansedelen er fremdeles i bruk til ulike former for selskapelighet.
Så var det fredag igjen. Solen har tittet frem, men vet dere. For en gangs skyld ønsker jeg meg “drittvær” denne helgen. Litt egoistisk kanskje, men akkurat nå får jeg bare være litt det.
Foten som jeg var til legen med på tirsdag, har blitt litt bedre. Men jeg har enda veldig vondt. Så det er grunnen.
Jeg kan nok ikke benytte meg av fint vær denne helgen, og hvis jeg allikevel må sitte i sofaen så blir det liksom litt bedre følelse hvis regnet plasker ned og det blåser stokker og sten.
Disse dagene som har vært har jeg syntes veldig synd på meg selv. Jeg har til og med blitt litt redd for om foten ikke kommer til å bli bra. Da kommer jeg nok til å slite en del.
Det har også gjort at tankene mine har gått til de som til daglig sliter med forskjellige kroniske sykdommer av ulik art og styrke.
Nå skal ikke jeg sammenligne meg med dem, siden jeg kun har gått slik siden mandag. Men jeg føler med dere. Det må være tungt å slik, både selvfølgelig på grunn av smerter men også på det psykiske.
Med disse “sutre” orda ønsker jeg dere en fin helg, og at vi i vest kommer til å få et skikkelig uvær.
I dag når jeg satt og ventet på at bilen min skulle bli ferdig skodd for sommerføre kom tankene på hva god service er, og hva det betyr for meg.
I grunnen satt jeg der og smilte for meg selv, og hadde en skikkelig god følelse. Jeg følte meg litt spesiell, tross om jeg kun hadde entret verkstedet, snakket to minutter med betjeningen og selvfølgelig var 1400,- kr. fattigere.
Smilet kom heller ikke fra at jeg hadde fått en god kopp med mocca kaffe, satt godt henslengt i en god stol eller at jeg visste når bilen var klar kunne endre denne med å gå to skritt på den røde løperen fra butikk døren.
Alt dette er jo ikke å forakte det heller, men det var ikke grunnen.
Jeg hadde blitt behandlet med respekt, blitt sett og at jeg hadde blitt tatt på alvor. Det var grunnen. Og det er det som er god service for meg.
Så enkelt, men allikevel så vanskelig.
Jeg kan være en krevende kunde, men også en enkel kunde. Alt ettersom hva ærend jeg er ute i, og hva dag det er. Dermed er forventningene mine veldig svingende, og det tror jeg nok gjelder for flere enn meg.
Uansett ærend og dag, kan god følelsen komme av de minste ting. Akkurat som i dag. Jeg vet jo også at de som yter service kun er mennesker, og kan ha varierende dager. Dermed kan jeg også være veldig tålmodig.
Derimot blir jeg dårlig behandlet kan jeg fort finne på å gå til nærmeste alternativ, hvis det er mulig. Det har jeg gjort opptil flere ganger, blant annet ved handel av bil, dekk skift, forbruksartikler for å nevne noen. Så ja, noen har mistet meg som kunde oppigjennom årene.
Jeg vet jo at vi alle er forskjellige, så har du tenkt over hva god service er for deg?
Hva med en tur til Flørli. 4444 trappetrinn rett opp. Ja du hørte riktig. Rett opp og dette merker du garantert i beina.
Flørli ligger i Lysefjorden og er en av Rogalands attraksjoner.
Dette bildet er tatt fra toppen:
Kort om Flørli:
Flørli (eller Fløyrli) er en bygd langs sørsiden av Lysefjorden med 13 bolighus. De som tidligere bodde på stedet var kraftverksarbeidere i Flørli kraftverk. I dag er Flørli et turiststed som en følge av nytt kraftverk i 1999. Bygda er sagt å ha verdens lengste tretrapp med 4444 trinn. Trappa følger røyrgata til Troppekosnuten, 740 m.o.h..
Midt i løypen:
Det er flere måter å komme seg til Flørli på. På denne turen valgte vi rib båter som gikk fra Stavanger sentrum. Vi møtte opp kl. 16 en fredag ettermiddag i juni. Turen tok ca. 2 timer, men da var vi innom “Fantahålå”, stoppet litt ved Prekestolen, og selvfølgelig var vi på jakt etter bølger hele veien. Vi var jo tross på en rib båt.
Vi var fremme på Flørli rett rundt kl. 18.00. Forberedte oss til turen med drikke, og en lett jakke. Det kunne være kaldt på toppen. Melkesyren kom ganske raskt, og det var veldig fristende gi opp i begynnelsen. Men vi stålsatte oss. Ved 800 trappetrinn er det faktisk mulig å ta en litt lettere tur gjennom skog, med ikke så tøft terreng. Men ikke vi. Vi fortsatte. Enkelte områder var såpass bratt at vi nærmest klatret i trappene. Må sies at vi var heldig med været. Overskyet og greit varmt.
Hele veien opp står det nr. på trappene for hver hundre. Det var en liten motivator på turen. Vi hadde noen korte pauser på veien opp, og brukte ca. en time. Tross om det var tidlig juni var det snø på toppen. Ved varmere vær er det fullt mulig å bade i kulpen her oppe. Har hørt at det skal være fantastisk.
Det er forskjellige muligheter på veien ned. To stier, eller rett og slett trappene. Vi valgte det siste. Dette tok oss ca en halvtime. Følelsen når en kom ned var at beina dirret, rett og slett gele.
Litt mat i magen, så kunne vi kose oss en stund på den lokale baren. Her var det fantastisk stemning. Badestamp, band og yrende liv. Følte at vi var litt tilbake i tid. Med en lokal øl, litt snacks var det fantastisk å bare nyte øyeblikket……
Så var det turen hjemover. Siden vi ikke skulle innom noen plasser tok dette ca. en time til Stavanger by.
Til slutt håper jeg du likte bildene og beskrivelsen. Anbefaler på det varmeste å ta turen til Stavanger. Dette er en av opplevelsene som du må få med deg sammen med Prekestolen, Kjerag, Ryfylkeheiene, jærstrendene og mye mer.
Jeg kommer til å legge ut turer til disse plassene også, så her kan du bare planlegge en tur . Vi i Stavanger ønsker deg hjertelig velkommen.
Ønsker du å lese flere innlegg om Flørli kan du gå inn HER hvor vi var blant annet med båt på Lysefjorden, Flørli og Flor og Fjære.
Jeg har hatt et prosjekt gående som jeg “internt” har kalt “På jakt etter joggekroppen”. Bakgrunnen for dette kan du lese i mitt første innlegg for omlag et år siden som du finner HER.
Siden den gang har jeg nådd utallige mål. Jeg synes faktisk det er befriende og herlig å ta på joggeskoene og sette avgårde på korte og litt lengre turer. Min “sosiale” angst når det kommer til jogging har jeg også kommet over. Så en klapp på skulderen gir jeg meg titt og ofte på dette grunnlaget.
Men det er en ting ingen har fortalt meg. Rett og slett skadene dette medfører. Hele høsten gikk jeg med en litt reduser høyre fot. Når denne ble bra hadde jeg ca. en måned der alt var fryd og gammen. På en styrke treningstime klarte jeg å gjøre noe uforklarlig med venstre foten og har gått nå redusert med denne siden i slutten av januar.
På grunn av mine skranglete bein fant jeg ut rett før påske at jeg måtte ha et treningsopphold, og tror nok at det har gjort godt. Men i går var dagen.
Var litt frem og tilbake på skal og skal ikke, men etter jobb kjørte jeg innom Mosvannet som er et lite vann som ligger i Stavanger. Dette måtte jeg klare bare jeg tok det rolig.
Det gikk veldig bra, og optimismen i meg steg helt til foten på en måte knakk. Og jeg hadde ikke kommet halvveis engang.
Jeg måtte hive inn håndkle, og tusle lutrygget og haltende tilbake til bilen. Så nå må jeg igjen på rehabilitering.
Her hjemme har jeg gått haltende rundt, og prøvde å få trøst av poden. Men neida, han synes bare at jeg var dum som jogget når jeg hadde vondt i foten …..
Så jeg tror nok bare jeg må innse at jeg har begynt å få noen skranglete bein på mine gamle dager.
På minirunden min klarte jeg å få tatt noen bilder da, og legger de ved. Tross omstendighetene var det en fin tur.
Dette ble tatt på gåturen min tilbake. Jeg fikk ihvertfall hatt på meg joggesko.
Se hvor flott det er nå:
En staselig svane passerte jeg på veien.
Disse her lekte litt katt og mus. Sprang etter hverandre og lagde et skikkelig leven:
I går var jeg en liten tur til Sola Stranden. Jeg var klar over at det blåste litt, men på Sola Stranden tok vinden skikkelig.
Sjøen bruste, og sanden føyk bortover. Det var litt av et syn.
Jeg prøvde å gå opp på veien etter en liten stund på stranden da en får en nydelig utsikt. Men her var det nærmest umulig å gå. Det blåste, og veien og fortauet var dekket med sand. To brøytebiler holdt på å skufle vekk sanden så de kjørte frem og tilbake.
Tross om det var sand over alt, var det en nydelig solnedgang.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk søndag. Husk det er vår!
Veien og fortauet var full av sand. Her ser du at de er i full gang med å fjerne sanden. Det var vanskelig å gå så jeg kan tenke meg at det var det samme å kjøre gjennom sanden også.
Tross vind, var det nydelig på stranden. Mange plasser var sanden helt slett etter vinden. Det så helt urørt ut.
Når jeg skulle hjem hadde sole kommet enda lenger ned. Fantastisk syn.
Solastranden er en 2300 meter lang sandstrand som ligger i Sola Kommune i Rogaland. Den er en av Jærstrendene. Det er en langgrunn strand, og er dermed populær blant brettseilere. Femina.no har kåret stranden til Norges vakreste og Sunday Times har kåret den til verdens 6.beste.
