I går kom jeg over dette flotte bedet med tulipaner. Noen få utsprunget, mens resten står i knopp. Jeg kjenner jeg blir nysgjerrig og spent på hvordan bedet kommer til å se ut når alle er utsprunget. Jeg regner med at det blir litt av et syn.
Det er liksom slik med dette bedet som med tiden vi er inne i. Våren. Starten på en herlig tid, og spenningen på hvordan både våren og sommeren kommer til å bli. Bare det å vite at alt dette ligger rett foran oss gir meg en god følelse.
Jeg fikk nemlig denne kommentaren fra en kollega i dag. Ok, jeg hadde tatt på meg maskara, og hadde en dressjakke for anledningen. I tillegg hadde jeg byttet ut de behagelige skoa med litt hæler. Det var nok det som var grunnen. Tror du ikke?
Uansett har jeg lagt meg en liten vane. Når jeg kommenterer, enten sosiale medier eller direkte prøver jeg å gi kommentarer som går på utseende at personen er nydelig, ikke bare i dag, men hver dag. Som for eksempel: Nydelig du er, fin du er osv. Det er litt det samme, men får en litt annen effekt.
Jeg går nok i fellen jeg og innimellom. Men jeg prøver å være litt bevisst på dette siden jeg har hengt meg opp i denne detaljen.
Uansett var det jo kjekt å høre, og som alle andre setter jeg utrolig pris på slike kommentarer. Hvem trenger vel ikke det i hverdagen?
Når en minst venter det, kan en oppleve magi. En må være åpen, observant og følge med. Være der akkurat i øyeblikket. Og det beste, det kan skje hvor som helst og når som helst.
I går når jeg skulle en liten tur på butikken i kveldingen hadde jeg et av de øyeblikkene. På vei bortover så jeg at solen var på vei ned. Jeg tenkte, hvis jeg stikker innom butikken først får jeg sikkert med meg noen magiske øyeblikk etterpå.
Jeg puttet varene i bilen, og tuslet ned til sjøen som ligger mindre enn minuttet fra hvor jeg hadde parkert. Magi – det fikk jeg.
Følelsen jeg får ved slike øyeblikk er at jeg innser at jeg er heldig som får oppleve slike fantastiske hendelser. Det letter sinnet og gir meg en skikkelig god følelse.
Var det ikke flott? Og jeg skulle jo bare en rask tur i butikken.
Til slutt må jeg ta med bildet av ungdomsgjengen som kom susene på denne flåten. Høy musikk, latter og høy prat.
Tenk, nå er påsken over. I forkant føltes det som om vi hadde en haug av dager fri, og med kun kanskje planer, og uten poden i hus, tenkte jeg kanskje at det kunne fort bli noen lange dager.
Men neida. Dagene har bare forsvunnet liksom, og jeg har fått meg noen flotte turer. Lifjell er besteget og det samme er Selvikstakken. Strandturer til Bore, Orre, Ogna og Brusand har jeg også fått med meg.
I går skulle jeg i grunnen kun ha en hjemmedag i hagen, men på grunn av et gartneribesøk som ligger på vei til Ølberg, kom tanken om softis. Tenkt så gjort. Årets første vel og merke, og den smakte himmelsk, selv om jeg måtte jobbe for den siden det var lange køer.
På vei tilbake tok nysgjerrigheten min overhånd og jeg havnet på en liten oppdagelses tur i Ølberg skogen. Her har jeg aldri vært før så det var ganske så spennende.
Skogen ligger rett etter Sola stranden på vei mot Ølberg camping.
Denne skogen ble i sin tid plantet for å hindre sand flukt. Den har i mange år vært eid av det militæret som solgte eiendommen til Sola Kommune i 2007.
Det startet med at leiren ble bygget som en ammunisasjonsleir for Sola Flyplass i 1940. Senere utbygd av Forsvaret.
Det står flere bygninger og bunkere igjen i skogen. Det er åpent, så hvis en ønsker kan en gå inn å ta en titt.
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en fantastisk dag. Det er jo tirsdag.
Når en kjører mot Ølberg ser en disse benkene i starten på skogen. Foran her er det en parkeringsplass. Skogen er på begge sider av veien. Anbefaler å ta en titt på begge sidene.
Noen såkalte garasjer som ble brukt av tyskerne. Det var to gater av disse.
Toaletter som sto så fint litt her og litt der.
Jeg gikk inn i denne bunkeren. Dette er fra krigens dager, og ligger ganske gjemt som du ser.
Det er jo på sin plass med litt kunst – også i bunkere.
Jeg legger ved noen bilder, og som dere ser var været strålende. Litt vind, men det er jo på Jæren.
Dette bildet er tatt på Brusand Stranden.
Ogna Stranden. Først kommer stranden – for deretter en del små badeviker. Helt idyllisk. Hvis du ser på bildet kan du gå/svømme over her og kanskje få din helt egen strand?
I går var vi på en herlig tur til Selvikstakken som ligger i Sandnes Kommune. Nuten er Bynutens lillesøster og ligger 597 moh., men beliggenheten gjør at en får fantastisk utsikt inn mot Frafjord og begynnelsen på Lysefjorden.
Turen er beregnet å ta omlag 5 timer, og inkludert pause på toppen var det omlag det vi brukte. Kanskje litt i underkant.
Det er flere ruter til Selvikstakken, og vi valgte den korteste opp og vi gikk en liten rundtur. Jeg tror at ruten ble omlag 10 kilometer.
Når vi startet turen var vi klar over at den er merket som krevende, men overraskelsen ble stor da en nærmest måtte klatre oppover enkelte plasser på de verste stigningene. Det gikk greit, men når en ser strekningen en skal opp, og det er merket nesten rett opp blir en litt overrasket.
Det var en flott tur hvor en gikk litt på kjerrevei, sti, steinet sti og berg. Vi passerte koselige vann og ruslet i nydelig natur.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Dette er utsikten inn mot Frafjorden fra toppen av Selvikstakken:
Hvordan kommer du deg til p-plassen fra Stavanger: kjør forbi Ålgård og inn mot Oltedal. Veien før Gjesdal Spinneri tar du opp til venstre. Kjør mot Høle. Du finner p-plasser på venstre side av veien ved Seldalsheia. Her er det også en informasjonstavle.
En starter ruten på en grusvei, som etter en grind blir til en vei med litt løse steiner. Når en har gått et lite stykke på denne, omlag 1,4 kilometer kommer en ut i terrenget.
En passerer noen vann og et parti skog før stigningen begynner for alvor. Først er det et parti med en grei stigning hvor en går som avsluttes med klatring. Når en kommer på toppen her går det litt opp og litt ned før en ser Selvikstakken.
Utsikt fra det ene klatrepartiet før Selvikstakken:
Dette er veien opp til Selvikstakken. Ser du nøye etter er det to stk. som klatrer oppover.
Og selvfølgelig belønningen når en er på Toppen. Utsikten.
Jeg tok faktisk ikke så mange bilder på toppen – men dette er mot Lysefjorden. Det er fjorden som du ser går innover. Beklager kvaliteten.
Turen kan virkelig anbefales. Tross overraskende klatrepartier var ikke de så harde. En kom fort oppover.
I går var vi på en herlig tur til Lifjell som ligger i Sandnes Kommune. På toppen har en fantastisk utsikt over Sandens, Stavanger og inn mot Ryfylke. Det sies at dette er den toppen i Sandnes med den beste utsikten, og det tror jeg gjerne på.
Fjellet er godt gjenkjennelig med sin høye sendemast.
Vi startet turen ved Dale, og gikk den korte løypen opp som tar omlag 3 timer. Terrenget veksler mellom tett skog, lune daler og snaublåste berg. På veien nedover var vi også innom en liten strand, før vi kom til Dale igjen.
Turen var enkel og grei å gå, med litt kupert terreng. Absolutt en tur jeg kan anbefale, og jeg garantere at du blir belønnet med en fantastisk panorama utsikt.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
På toppen ved varden er det fantastisk utsikt. Her ser du mot Stavanger.
Dette er helt i starten. Det er så greit når de har lagt ut slike planker i myrterreng. Nå er det ganske tørt – men greie å gå på for det.
Før den virkelige stigningen begynner går du langs Dalevatn. Her var det flere som badet. Ja – det er jo vår.
Skog måtte vi også innom på veien. Det var litt trollsk.
Før vi kommer opp åpnet fjellet seg, slik at vi fikk en lite smakebit av hva som ventet.
Ja – meg på toppen.
Utsikt mot Sandnes.
Strand som ikke ligger så langt fra der vi hadde parkert på Dale.
I går var vi på en herlig tur til Orrestranden som er en av Jærstrendene som ligger i Klepp Kommune. Det er faktisk den lengste stranden i Norge og er hele 3 km lang. Strand og sand så langt øye kan se.
Ved denne stranden finner du også Friluftshuset som er et regionalt kultursenter med kunstutstillinger, konserter og arrangementer av forskjellige slag.
Friluftshuset ble bygget i 1987 og utvidet i 1992. 16. desember 1999 brant senteret ned til grunnen, men ble bygget opp igjen i samme stil og gjenåpnet 16. mars 2002. Byggets arkitekt er Per Line.
Å gå frem og tilbake her i sanden kjenner en godt i beina, og er en skikkelig rumpe trening. Vi traff på noen få joggere på veien, og jeg kan tenke meg at dette er en super trening. Men vi foretrakk å gå.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Ønsker du å lese mer om Jærstrendene har jeg flere innlegg om andre strender liggende i arkivet mitt under Rogaland.
Håper du koser deg i påsken, enten du tilbringer den hjemme eller på en eller annen tur.
Her hos meg kom påsken litt vel brått. Jeg visste jo at den kom, men siden poden er hos faren, har jeg ikke laget noen konkrete planer. Heldigvis er det en del venner som er hjemme i påsken, så noen sprell blir det nok.
Dermed er planene min mye kanskje planer. Kanskje en fjelltur, kanskje en topptur, kanskje utforske noen ukjente turområder i distriktet, rett og slett mye kanskje. Regner med at ikke alle disse kanskje planene blir noe av, siden jeg også har lyst å tilbringe litt tid hjemme og ordne litt i hage og terrasse. Men igjen vi får se.
Været er jo strålende for tiden, og de kalde nettene ser ut som har vippet over på pluss siden. Rett og slett at våren er kommet for fullt.
Ønsker deg en fantastisk dag, og håper du nyter den til fulle.
Jeg legger ved et bilde jeg tok fra en tur jeg var på her nylig hvor vi gikk til Steinkjerringa på Høgjæren. Bildet er tatt ut mot Holmvatnet. Båtene tilhører Holmvatne Misjonsenter.
Høres jo helt fantastisk ut, og det var det i grunnen også. Men å fange stemningen i kamera, det var litt mer utfordrende. Jeg fant ut at de svømte ganske fort. Jeg ble springende frem og tilbake, hoppende fra sten til sten.
Selv om bildene ikke ble helt perfekte, så ble det en liten morsom bilde serie.
Håper dere liker de.
Ønsker dere en fantastisk onsdag.
Dette ble ganske bra, men jeg fikk ikke med meg solnedgangen.
Vel – ikke helt perfekt… men det nærmeste jeg kom.
