Her om dagen kom jeg over en morsom annonse på Finn. Er du på utkikk etter Norges dårligste bruktbil med en spennende historie eller ønsker å få deg en god latter? Da anbefaler jeg at du tar en titt på denne annonsen som du finner på linken HER.
Ønsker deg en flott dag og legger ved et bilde som jeg tok i helgen. Det er fra en tur jeg hadde rundt Viste stranden som ligger på Randaberg.
Hei dere. Siden det snart er ferietid kommer jeg med mitt ferietips.
For to år siden var jeg på en etterlengtet ferie på Santorini, helt alene. Jeg laget da et innlegg som beskriver øya ganske godt.
Her er noen tips og anbefalinger hvis du skal til den greske idyllen. Hvis du vil lese mer om turen min finner du flere innlegg under Ferie i Utlandet i arkivet mitt.
Jeg var der litt over en uke, og opplevde masse. Når en reiser slik alene har en to valg. Være med på en del utflukter og utforske øya, eller ha noen rolige dager og bare slappe av. Jeg valgte det første.
Jeg bestilte fly og hoteller hver for seg. Hotellene jeg valgte ble litt tilfeldig, og jeg valgte å bytte plass. 4 dager først i Perissa etter anbefalinger fra ei venninne, deretter 4 dager på et hotell i Firostefani som ligger 5-10 min. gåtur fra Fira hovedbyen. Jeg var veldig heldig med begge hotellene, og fikk oppleve gresk gjestfrihet på det første hotellet, samt litt luksus på det andre hotellet. Hver hadde sin sjarm.
Reiser en alene er det noen utfordringer fant jeg ut. Det å få tatt bilde av seg selv i idyllen må enten gjøres på selfies, med selfiestang eller rett og slett spør tilfeldige om de kan ta et bilde av deg. De fleste er jo villige til det. Her fikk jeg ei herlig fransk dame til å ta et bilde av meg. Hun kunne ikke engelsk, men med peking fikk vi det til.
Er du litt usikker på hvor du skal bo på Santorini, kan du lese under her hvor jeg har en liten oppsummering av plassene. Søker en på hotell får en opp tusener av forslag, og det er ikke så lett å vite hva en skal velge. Bildene kan være fine, men som regel får en ikke helt riktig forståelse på hvordan de er plassert. Det er også litt viktig å tenke på hva type ferie en reiser på. Skal det være rolig, litt mer liv, sentralt, nære strand, være basseng på hotellet og selvfølgelig standard. Du finner alt det nevnte i jungelen, men dog litt vanskelig.
Perissa:
Jeg velger å kalle “byen” en søvnig badeby. Flott lavastrand, hvor det er veldig fint for barnefamilier. En kan få hoteller rett over “veien” for stranden i alle standarder. Stranden er over 10 km. lang, og er utstyrt med det meste. På kveldene stenger de av gaten for trafikk slik at det blir behagelig støynivå og rolig atmosfære. En har i grunnen det en trenger av restauranter, barer og butikker, men ønsker en tur til hovedbyen Fira går bussene direkte inn hvert 15 min. Turen tar om lag 15-20 min. Prisnivået er lavere her enn de fleste steder på øya.
Plasseringen av hotellet jeg bodde på i Perissa. Det heter Ostria Studio Apartments. Kan anbefales, men det har ikke basseng.
Kamari:
Litt lik Perissa, men mer liv og støy. Stranden er litt større rulle stein, som kan gjøre det litt vanskeligere for både barn og voksne å gå ut i vannet. “Byen” har også en direkte bussrute til hovedbyen Fira hvert 10-15 min, og det tar ca. 15-20 min. Prisnivået er hakket over Perissa.
Kamari
Fira (hovedbyen på øya):
Ønsker du å bo nær der det skjer, liv og røre er dette plassen. Trange smug og utallige butikker, restauranter, barer – egentlig det du trenger. Du finner hoteller i alle prisklasser. Byen ligger ikke nær strand som de to over, men en har direkte bussruter til en rekke muligheter. Prisnivået er høyere enn de to over.
Firostefani (landsby 5-10 min gåtur langs klippene fra hovedbyen Fira)
Fantastisk utsikt over øya da en bor på klippene. En ser Oia i nord, øyene som tilhører Santorini samt helt til den andre siden av øya til Mesa Pigadia. En får også med seg solnedgangen, så det er en del turister som går i gatene her, tross om det er en rolig plass. Prisnivået er høyere en Fira.
bildet er tatt en litt skoddet dag når jeg satt og spiste frokost. Fantastisk utsikt. Jeg kom over et supertilbud på hotels.com og betalte rundt 1000 kr. natten mot 7-8000 som er normalt. Hotellet heter Vallas Villas & Apartment
Imerovigli
Går en forbi Firostefani kommer en til denne landsbyen. Her er det luksus, og hotellene klynger seg til klippekanten og ligger ca. 20 min. spasertur fra hovedbyen Fira.
Oia
Byen som ligger på nordspissen av øya. Denne byen er berømt for sine praktfulle solnedganger. En flott og idyllisk by, med trange gater og smau. Byen ligger ikke direkte ved strender, men det er ikke lange avstander her på øya. Prisnivået er høyt.
Det finnes selvfølgelig flere plasser å bo, da hotellene ligger over alt. I små landsbyer, små havnebyer, på en av de mange klippene med fantastiske utsikter eller veldig “landlig” med kun noen få hoteller i klynger. Valget er stort, men jeg håper at oversikten over er en grei pekepinn på de mest vanlige plassene.
Bor du på Kamari, Perissa eller i Oia anbefaler jeg virkelig at du tar en liten runde med disse toga. jeg kaller de “Thomas toga”, men de heter Santorini Train Tour. Disse støter du garantert på, og en betaler en sum, og kan hoppe av og på hele dagen. Hvor som helst. Jeg tok dette toget i Perissa, og det tok meg til Havnebyen Vilchada som var endestasjonen. Fra her har du mulighet til å nå flotte strender til fots.
I Kamari har de tre ruter. Disse går til Monolithos, Episkopi Gonias og Ancient Thira.
I Oia tar toget deg til strendene Paradisos, Baksedes og Kolumpos.
Når en reiser en uke er det begrenset hva en kan få med seg. Noen synes det bare er greit å slappe av med basseng og strand, for deretter få seg en god middag på kveldingen.
Ønsker du å se litt av øya, har jeg noen anbefalinger. Jeg valgte en dag å ta en båttur til øyene som tilhører Santorini, bading i “Hot Springs” for deretter ankre opp ved Amoudi Bay som ligger ved fotenden av Oia, gå opp trappene (her har du mulighet til å ta esler opp) og avslutte dagen med solnedgangen i byen. Dette var et opplegg som Kamari Tours arrangerte og de hadde flotte båter som kunne ta opp til 300 personer, gode guider som kunne flere språk og busser som kom og hentet og bragte deg til plassen du bodde etterpå. Turen kostet 35 euro pr. stk.
Denne turen kan også gjøres på mindre båter eller at du leier en båt.
Red og White Beach er også verdt å få med seg. Det er disse to strendene de reklamerer for, men det finnes en de kaller Black Beach også.Den første har du mulighet til å gå til, mens White og Black når du kun med båt. Denne båten kan også ta deg til Red Beach. Den siste stranden som de kaller Black Beach og som er endestoppet var veldig fin, og her tilbragte jeg noen timer. Vannet var krystallklart, og det var litt bølger. Stranden var alla rulle stein og veldig behagelig.
Det arrangeres en del båtturer i alle prisklasser ut til disse strendene. Da ankrer de opp utfor stranden og kanskje en tur innom Hot Springs på vei bort eller tilbake. Båtturene får du i alle prisklasser, det er opp til deg hva du ønsker å betale.
Jeg valgte å ta buss fra Fira, hovedbyen. Bussen stoppet helt ved kaien, så det var ikke lange biten igjen. Ved Akrotiri ligger det også et velkjent forhistorisk museum som er verdt et besøk. Jeg valgte ikke å ta turen innom, men de sa at å gå gjennom her tok cirka en time, og var veldig interessant.
Vinsmaking på Santo Wines:
Hotelleieren på Ostria i Perissa tok meg med en dag for å vise meg Santo Wines. Vi hadde ikke vinsmaking, da vi hadde litt liten tid. Vi tok en sen lunsj, og jeg fikk smake på hvitvinen som kelneren anbefalte.
Denne attraksjonen ligger helt på toppen, der en kjører ned til havnen for å ta båtene ut til Hellas videre øyverdenen. Altså Athinios Port. En fantastisk utsikt, og her arrangeres mange brylluper.
Litt generell informasjon:
En har utallige muligheter når en skal ta seg rundt på øya. En kan ta båtturer, leie bil, leie andre motorkjøretøyer, leie sjåfør, kjøre taxi eller ta buss. Jeg synes det er litt sjarm med å ta bussen, tross om det til tider kan være trangt om plassen. Det koster lite, og går veldig raskt.
Jeg var der fra 22.juni til 29.juni. Det var mange turister, men ikke så fullt som det pleier å være i juli og august. På denne tiden er det litt billigere. Prisene skrus opp fra slutten av juni og ut august.
Jeg traff ikke på så mange fra Skandinavia. Det er overtall av kinesere og disse kommer gjerne i store grupper. Ellers var det mange engelskmenn, fra USA og Australia.
Det virket som flere av de som jobbet her nede egentlig kom fra Aten. På grunn av mangel på jobb, jobbet de her i sesongen og reiste hjem de få månedene november – mars. Derfor var det ikke alltid de kunne så mye om øya.
Grekerne er et varmt folkeslag med temperament. Kommer du over en diskusjon de imellom, kan det gå høylytt for seg. De viker ikke og holder på sitt. Skulle ønske innimellom at jeg kunne språket. De er normalt blide og imøtekommende, men kan virke litt avvisende innimellom. Jeg fant ut at dette var når de ikke helt forsto, siden det ikke er alle som er så flinke i engelsk.
Rundt i hovedbyen Fira og på vei ned fra Firostefani traff en på en del tiggere som satt på veien. Noen med barn, andre alene. Jeg fikk fortalt at dette ikke var grekere men personer fra andre land som Romania osv. Litt av det samme som vi har i våre storbyer her i Norge.
På utsiktsplasser kan en se begge ender av øya. Det ser ut som avstandene er små, noe som de er i luftlinje. Skal en kjøre eller gå tar det lenger tid da en kjører en del opp og ned. På grunn av dette kan en bli litt forvirret over avstander og hvor ting er plassert. Veldig lurt å få med seg karta som de leverer ut overalt.
Når du er ute og spiser, anbefaler jeg deg virkelig til å spise som en greker. Mange småretter. Det er fantastisk, og alle de ulike smakene passer som regel godt sammen. I hovedgatene ligger det tavernaer på rekke og rad. Har du mulighet til å gå litt utenom, spise på små tavernaer i de små landsbyene, da får du kanskje husets spesialiteter, og det lille ekstra. Råvarene her kan også være dyrket i landsbyen.
Jeg glemte jo nesten å nevne de nydelige solnedgangene og oppgangene. Spør en greker, og du får eksakt tid, nærmest på sekundet hva tid hendelsen skjer. Anbefaler å være klar med kamera, eller bare nyt magien.
Jeg håper dere likte min lille oversikt, tross om det er sikkert mye informasjon jeg har utelatt. Jeg har ikke lagt ved noe historie, men dere er velkommen til å spør hvis det er noe dere lurer på.
Skal dere til Hellas og en av øyene anbefaler jeg varmt Santorini.
Jeg vet ikke med dere, men når solen titter frem og jeg får en liten følelse av vår, da begynner de “grønne fingrene” mine, som ikke er så “grønne” i utgangspunktet, å kribler litt.
Jeg har titt og ofte, når disse dagene har vært her tittet ut gjennom vinduet og tenkt at i år er året hvor plenen min skal bli til den matta. Jeg har forsåvidt dette løfte hvert år da.
Jeg hadde et innlegg om mitt høyeste ønske på gressklipper fronten for en stund siden. Nemlig min egen “Roberto”. Du kan lese innlegget mitt HER.
Til og med jeg har innsett at en “Roberto” er litt for vel luksus for de få kvadratmeterne jeg har, så da ble det en annen plan. Kanskje jeg må tenke på “Roberto” i egen person. Ja i grunnen det hadde vært noe. Skal ikke være så vanskelig med navnet heller når jeg tenker meg om. Kan nærmest se for meg at jeg sitter på terrassen med bobler mens han svinser rundt.
Her om dagen var jeg inne på Bygghjemme.no og der klarte jeg å finne en gresklipper jeg følte passet perfekt for meg. Liten og hendig, samtidig som den er en kombinasjon av gressklipper og kantklipper. Og det beste er at den går på batteri. Jeg slipper å tenke på ledninger. Ja jeg er en av de som synes det er litt styr å holde ledningen unna knivene på gressklipperen. Ta gjerne en titt på min utvalgte “mini Roberto” HER.
Denne hendige saken bestilte jeg for en dag siden, så om noen få dager kan jeg gå å hente den på posten. Jeg elsker jo å få pakker, så jeg gleder meg en hel haug, selv om det er noen uker før jeg kan ta den i bruk.
Er du på jakt etter gressklipper eller andre hageredskaper anbefaler jeg virkelig Bygghjemme.no. Når jeg sjekket priser på Prisjakt kom min utvalgte opp som billigst på denne siden. Det er også flere andre modeller som du får til en rabattert pris.
Altså et lite tips fra meg hvis du har tenkt å investere i noe nytt til årets ute sesong. Bygghjemme.no
Ja jeg legger ikke skjul på at jeg snart runder 50, og er i grunnen stolt og fornøyd med det.
Kunne innimellom tenkt meg å vært noen år yngre, men som den realisten jeg er vet jeg at det kan jeg ikke gjøre så mye med.
Når jeg derimot finner tester som jeg kanskje kan klare, er jeg ikke sen med å prøve. Jeg har jo holdt på med dette joggeprosjektet mitt som jeg har kalt “på jakt etter joggekroppen” nå i nærmere et år. Jeg holder stand, selv om jeg har pådratt meg noen strekker innimellom. Det har vært litt et steg frem og to tilbake.
I mine “strekk” tider har jeg funnet ut at å kombinere denne løpingen med styrke er lurt. Så dermed har jeg fått vist meg litt på treningsenteret også.
Og tro det eller ei, jeg har faktisk klart å overvinne min “sosiale angst” når det gjelder jogging. Jeg har deltatt på flere “running” timer på senter. Det er jeg jo ekstra kry av.
Testen som viser at jeg er 20 år i beina tok jeg her hjemme etter at jeg kom over den i “I Form”. Den går ut på klassisk knebøy, som ifølge artikkelen er en hard øvelse, der rumpe og lår må jobbe maksimalt mens ryggen og magen bruker minst mulig. En øvelse som er genial for å teste styrken i beina.
Ved knebøy, eller “squats” som de også kaller det gjør du ved å stå med hoftebreddes avstand mellom føttene. Hold hælene i gulvet under hele øvelsen.
Bøy i beina, og senk baken som om du skal sette deg på en stol. Knærne skal danne en vinkel på cirka nitti grader. Reis deg raskt men kontrollert opp igjen.
Jeg klarte hele 60 som viser at jeg har styrke i beina som en 20 åring. Litt kry av det da.
Resultatet for kvinner var følgende: 13-17 – som en 60 åring, 18-22 – som en 50-åring, 23-26 som en 40 åring, 27-32 som en 30-åring, 33-36 som en 20-åring, over 37 – super sprek i beina visst.
Resultatet her tar jeg med meg og lagrer det i den hjernehalvdelen som er beregnet på “godt å vite”.
Kunstverkene fra de 6 kunstnerne var så forskjellig at det i seg selv var ganske så fascinerende.
Når jeg er på slike utstillinger synes jeg det er noe eget å få snakke med kunstnerne selv, og det var det fullt mulighet til her. Høre deres tanker rundt kunstverkene, hvordan de er blitt som de har blitt og hva som driver de.
Er du i Stavangerområdet og ikke enda har fått med deg utstillingen anbefaler jeg den virkelig. De har åpent til klokken 18 i dag og i morgen (søndag), og du finner den i Kirkegaten 5, altså midt i Stavanger Sentrum. Sjekk gjerne facebooksiden HER for å se mer detaljer.
Kunstnerene som stiller ut er: Kjersti Dirdal, Ewa Barbara Mundhenk, Anne Gamman, Wenche Dirdal, Synnøve Skeie og Dayan Galaz.
Jeg legger ved en liten smakebit av utstillingen i bilder.
Kjersti Dirdal i egen person sammen med noen av sine verker. Jeg har hatt noen innlegg om utstillinger hun har hatt før. Disse kan du lese HER og HER.
Meg utenfor lokalene. Noen hadde visst lyst å være med på bildene:)
Det som var avgjørende for 65 % av de spurte, var pris. Tror nok at sikkerhet, trygghet og kvalitet på destinasjonene også er rangert høyt.
I år har det vært en tilsvarende undersøkelse som viser samme resultat. Pris og sikkerhet rangerer høyest nå også, tross om vi er veldig klar over at å fly medfører klima utslipper. Det er også få som velger å kompensere reisen ved å kjøpe klimabilletter.
Så er vi litt dobbel moralske?
Det skal si at i følge undersøkelsen i år ville en stor andel betalt mer for flybilletten hvis de visste at flyene var mer miljøvennlige. Som for eksempel at de gikk på bio diesel. Men dette er kun noe som er blitt sagt, det er ikke testet. Jeg er litt skeptisk til dette utsagnet da det ikke er testet.
I hverdagen har vi fokus på miljøet, som for eksempel i form av å velge mer miljøbevisste produkter, sorterer søpla etter beste evne, sparer på elektrisitet, kjøper økologiske varer, kjøper gjenbruk og kjører kollektivt.
Hvis vi hadde tatt miljøhensyn når vi reiser på ferie ville disse punktene vært viktige:
-Reise mindre og bli lenger
– Reiser saktere. Det vil si at vi bruker andre transportmidler enn s for eksempel fly.
– Hvis vi velger fly kjøper vi klimabilletter. Da kan du kompensere for dine utslipp. http://klimautslipp.no
– Benytte aktører som er miljøsertifiserte
Fly og Cruise skip er verstinger når det gjelder utslipp, men det er disse vi benytter oss av mest. Ta for eksempel en flytur fra Oslo til Bergen gir et utslipp på over 200 ganger så mange C02-ekvivalenter som hvis du velger tog.
Vel, nå sitter du gjerne og har bestilt, eller skal bestille drømmereisen din langt vekk. Jeg mener ikke at en skal droppe å reise, men være litt mer bevisst ved valg av transport. Det sier seg selv at vi ikke kan ta tog til Bali, men en kan ha det i bakhode at om det er korte strekk kan det være andre mer miljøvennlige alternativer enn fly.
Hvis alle gjør litt, kan vi “skåne” om miljøet sammen. Kanskje vi i neste år får et helt annet svar på undersøkelsene.
Jeg hadde vært og handlet og kjørte hjemover. Plutselig ut fra intet kommer det noe flygende i luften rett foran bilen. Jeg hopper litt i setet, og trykker automatisk på bremsen. I øyeblikket ser jeg ikke hva det var, bare en sort klatt som fyker over veien, rett foran lyktene mine. Når jeg vender hodet til siden, ser jeg denne skikkelsen forsvinne inn mellom husene på andre siden av veien. Det minnet mye om en katt.
Jeg er selvfølgelig sjeleglad for at jeg ikke traff katten. Det var nære på. Om katten eller skikkelsen er like forskrekket som meg vet jeg ikke, men jeg må jo si at det var en heldig katt tross alt. Det kunne jo gått skikkelig gale.
Selvmord er i dag enda et litt tabubelagt tema. Jeg tror nok at om du er som meg som ikke har noen i min nære vennekrets som har tatt det drastiske steget, så kjenner du noen som har benyttet seg av denne utveien.
Tall viser at vi mister omlag 500 – 600 personer hvert år i selvmord. Hvis en sammenligner med tall fra trafikkofre som ligger på litt over 100, så er det høye tall.
I disse tallene kommer det heller ikke frem mørketallene som kanskje kan være ulykker hvor en ikke kjenner til den egentlige grunnen eller de som blir reddet.
I går var jeg på et interessant, sårt og tankevekkende foredrag om tema på Fri Bar som ligger i Fargegaten i Stavanger. Arrangementet hette En samtale om selvmord. Storebroren til Øystein Geithus Huseby forteller om tragedien som rammet Øystein og familien. Øystein var savnet i to uker før de fant ham.
Bjørn Tore som er storebroren forteller sin historie, og møte med det offentlige. Hvor alene han følte seg og hvor lite det offentlige har å tilby familier som blir rammet av en slik krise.
Han var klar i hele foredraget at dette var hans historie, og synspunkter fra hans ståsted.
Sammen med Bjørn Tore var også klinisk sosionom og VIVAT-instruktør Ine Haver.
I salen var det en blanding av personer. Pårørende, politikere, vanlige folk, styrker fra politiets kriseteam og helsepersonell fra ulike etater.
Etter foredraget gikk debatten og spørsmål ble stilt. Det som gikk igjen var hvorfor er vi så redde for å snakke om selvmord? Fagpersoner samt Bjørn Tore var klar i sin tale at vi måtte tørre å spørre om det vanskeligste spørsmålet av dem alle, hvis vi må. Nemlig om personen dette gjelder har tenkt å ta selvmord.
Kanskje kan personer reddes om vi bare bryr oss litt mer om hverandre? Stopper opp og lytter?
Når det er sagt kommer selvmords ofrene i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag. De er like forskjellige som deg og meg, og har ulike mønstre før hendelsen inntreffer. I slike situasjoner er det ikke lett å være medmenneske og vite tegnene en skal se etter.
Pårørende kunne fortelle at i ettertid kunne de se at personene kanskje hadde prøvd å fortelle dem noe, uten at de hadde visst det da.
Bjørn Tore har engasjert seg politisk de siste to årene for å gjøre samfunnet mer åpen om problemet selvmord, og å få på plass et hjelpeapperat som virker bedre når det gjelder psykisk helse.
Ine Haver opplyste også at de hadde kurser som gir kompetanse til å oppdage og å gi hjelp til mennesker i selvmordsfare. Hun ville sammenligne det litt med kurser som gikk på HMS, men selvfølgelig med et litt annet formål. Helsevesenet og flere etater hadde allerede tatt kursene. Det er Vivat som arrangerer kursene, og kan fint arrangeres på hvilke som helst arbeidsplass. Vi er alle medmennesker. Du finner kurstilbudet HER.
Jeg må si at jeg er mektig imponert over Bjørn Tore som deler og som får dette viktige temaet opp på dagsordren. Så tusen takk for et interessant, lærerikt og tankevekkende foredrag.
Sirdal ligger i Vest Agder, nord-vest, og er et populært fjellområde hvor mange fra Stavanger distriktet gjester, sommer som vinter.
Været var veldig vekslende, med grader som hoppet litt over og litt under null. Innimellom kom solen frem og det var nærmest vindstille, og da fikk vi følelsen av at det var påskefjellet vi var på.
Lørdag kveld laget jeg til en viltgryte som ble utrolig god. Oppskriften fant jeg tilfeldig på nettet HER. Kan virkelig anbefales. Hver smule ble spist opp hos oss. Jeg ganget oppskriften opp med en halv, slik at det ble til 9 personer. Vi var 7 voksne.
Jeg legger ved noen bilder av turen vår og ønsker dere en fortsatt fin mandag.
Før vi kommer til løypene må vi over et vann, og starten på turen var der ganske grått og det blåste litt.
Her er vi i løypa. Solen tittet frem innimellom og det var nydelig.
Litt natur. Det er ikke så mye snø i år, men det holder til å traske litt på ski.
I dag, tross lørdag og klokken så vidt har tikket seks, sitter jeg her og er ganske fornøyd. Ja jeg har fått meg en kaffekopp også, bare hvis dere lurte. Tenk vi reiser vi opp i fjellheimen i dag, rettere bestemt Sirdalen.
Føler det blir sjeldnere og sjeldnere nå, men når poden plutselig har lyst å være med, stråler jeg som en sol.
Vi skal jo bare være til i morgen, men det å få en liten smakebit må jeg si meg fornøyd med akkurat nå.
Jeg kjenner på at jeg grugleder meg også til mitt modige forslag om å lage viltgryte til følge. Det har jeg aldri gjort før, så jeg følger meg litt som Pippi. “Det har jeg aldri gjort før så det går sikkert bra”. Jeg går for det sitatet og håper vi blir mette og at det kommer noe mat på bordet.
Jeg ønsker dere en fantastisk lørdag. Her skal jeg pakke siste rest, vekke poden og så drar vi avgårde.
Dette bildet er tatt for 2 år siden. Sirdalen i strålende sol.
Sirdalen som ligger i Vest-Agder, nord-vest i fylket. Sirdalen er den sørligste inngangsporten til Lysefjorden, og de storslåtte Sirdalsheiene gir ubegrenset mulighet for fritidsaktiviteter som vandring, klatring, padling, jakt og fiske.
