Tenk i dag er det dagen for å være glad. Det passer jo utrolig godt siden det er fredag, og hvem ønsker ikke å ha en glad dag? Vel det er jo ikke lov pålagt, men når en har en egen dag til dette så anbefaler jeg at du tenker over alt som du er takknemlig for og nyter øyeblikket.
Hva med å sette på deg et smil? Del dette med alle du møter på din vei. Fortell gjerne videre om hvilke dag det er I dag.
Lyden vedvarer, men jeg klarer ikke helt å finne opphavet. Ikke før jeg titter opp og ser at det er en drone som noen et stykke unna manøver i luften.
Det har vært på parkeringsplasser, i gaten, ja i grunnen mange plasser. Så har de filmet, kan jeg garantere at jeg har litt ufrivillig blitt med på noen av disse filmene. Får håpe de klipper vekk det klippet av den forvirrede damen som kikker i alle retninger.
Disse som jeg har vært vitne til har nok bare vært leketøy, men når en ser på utviklingen som har foregått innen dette feltet er det interessant og spennende hvordan vi kan få brukt for denne teknologien i fremtiden. Når den er satt i system vel og merke.
Det sies at flere og flere aktører, både i privat og offentlig sektor, ser på mulighetene. Noen har allerede tatt i bruk teknologien til å ta bilder f.eksempel.
Men hva kan vi forvente oss av droner og fremtiden?
Ideene er mange, og jeg tror absolutt at å frakte varer og tjenester kan være en av dem.
Men hva med flyvende taxier og at vi bruker luftrommet som veier når vi kjører? Er dette realistisk?
Uansett om vi vil eller ikke kommer de nok mer og mer på banen. Jeg synes det er spennende og gleder meg til å følge med. Her i Norge har mange av de ledene drone operatørene lokalaksjon i Stavanger område, så jeg er jo litt kry også da.
Jeg håper bare at de klarer å lage de litt mer stillegående enn de jeg har observert den siste tiden, slik at det ikke blir et skikkelig surr for oss vanlig beboere.
Hva synes du? Er det en spennende og interessant teknologi? Og hva tror du vi kan bruke denne til?
I går var jeg og ei venninne på Humorhuset Stavangeren på revyen “Hjelp me e i familie” med kjente Stavanger skuespillere som Sally Nillson og Gretelill Tangen.
Stykket er skrevet av Per Inge Torkelsen og sønnen Torleif Hestad Torkelsen.
For anledningen hadde vi fått oss plasser på rad 1, så en kan jo si at vi var nære på det som skjedde. Fordelen med disse plassene var at vi hadde litt ekstra plass til beina, egne bord og selvfølgelig så vi veldig godt.
Det var mye humor i stykket, og handlingen gikk ut på at to damer litt oppi åra hadde planlegger tur til Nice. Hun ene har to døtre, begge vel gift og i gode ekteskap med barn som greier seg bra.I planleggingen ringer det plutselig på døren, og i løpet av kort tid har begge døtrene og fem barnebarn flyttet hjem til mor.
Et stykke som var gøy å se, og som jeg er glad å få fått med meg.
Stavangeren som revy scene er også helt spesiell. I fjor hadde revyscenen 20 års jubileum. I 20 år har “humoristene” hatt sitt eget hus i Stavanger. Huset er ikke hvilket som helst hus, det var nemlig bedehuset Bethania i over 100 år. Lars Oftedal innviet forsamlingshuset 5.januar 1875 med 2000 mennesker i salen.
“Huset løb fuldt i en kort Stund, og Trængselen var overorentlig stor, saa mange, især av Kvinderne, kom stønnende og pustende ind, til dels med sønderrævne Klæder”, ble det meldt fra åpningen.
Bethania var frem til ca. 1950 det største forsamlingslokalet i Stavanger. Nye meninghetshus kom til, og etter hvert hadde man ikke lenger samme behov for Bethania. Interessen for å bevare huset for relgiøse og lokalhistoriske formål var heller ikke særlig stor. I 1997 ble huset solgt til Stavanger Kultur- og Revyscene AS.
Så liker du revy, Stavangerhumor, plasser hvor det knirker i gulvet når du går, ja da er Stavangeren og en av dets revyer verdt å gi et besøk. Jeg tror ikke du kommer til å angre.
Jeg legger ved noen bilder. Jeg har ikke tatt så mange da det ikke er lov å ta bilder under forestillingen.
Bobler passer jo til alt:
Oppsettet i salen er kino. En kan enten sitte nede eller oppe på galleriet. Oppe på galleriet har de noen stoler som ikke egner seg så masse for personer med vonde ben siden det er så langt ned til gulvet. Det er også mulighet for rullestolbrukere å se forestillingen. Da oppfordres det til å ta kontakt med booking kontoret.
Både oppe og nede er det barer hvor en kan få seg noen forfriskninger. Oppe er det også noen sittegrupper som kan benyttes før forestillingen og i pausen.
Ønsker du å se program fremover sjekk gjerne ut siden deres HER.
Tenk at det er lørdag igjen. Jeg har bevilget meg en time eller skal vi si to ekstra på puta i dag. Tror jeg trengte det selv om jeg var tidlig i seng i går.
Kaffen er så klart i koppen og jeg er i grunnen på vei ut for å få meg en liten luftetur rundt sjøen her.
Her i Stavanger har vi hatt et vekslende vær denne uken. Den ene dagen har det nærmest vært rene våren, mens den neste regn og vind. Gradestokken har svingt veldig.
Jeg har benyttet de fine dagene til å få kommet meg ut litt før mørket faller på. Selv om det blir lysere er det ikke lange stundene vi har etter jobb.
Men vi er på full fart på vei til vår dere. Bare tanken får det til å krible.
Jeg legger ved noen bilder fra den ene turen min rundt Hålandsvannet her om dagen og ønsker dere en fantastisk lørdag.
Rundt vannet ligger det en del robåter.
Jordbruksområder grenser ned til turstien. Dermed er det mye marker og så treffer du kanskje på dyr som beiter.
og ikke minst er det fugleliv:
Hvis du trenger en liten pust i bakken finner du og en flott stol som står i kanten av turstien.
Som jeg nevnte så er det snart vår. Den følelsen når disse fine titter frem:
Hålandsvannet er en innsjø i Stavanger og Randaberg kommune. Vannet ligger 8 meter over havet og er 25 meter dypt på det dypeste. Det er opprettet en tursti rundt vannet og den er omlag 7 km lang.
Jeg skrev et innlegg i går som verken har kommet på fremsiden av blogg.no eller er å vise i Bloggsoft. Derfor må jeg teste om dette kommer opp. Er det noen andre som har hatt dette problemet?
Jeg har tidligere opplevd at det har kommet en dag etter.
På søndag var jeg og poden på Egon i Stavanger. Med godt selskap, god mat og fantastisk betjening var det et koselig besøk.
Dette er en av de restaurantene som sønnen min foretrekker å gå på i byen. Og hver gang vi har vært her har vi ikke blitt skuffet.
For noen år siden var vi her på selveste bursdagen hans, og da stilte betjeningen opp med en bukett med ballonger etterfulgt av at en av servitørene sang bursdagssangen for ham. Ja, kan vel si at han smilte fra øre til øre og glemmer aldri den opplevelsen.
Vi ankom restauranten rett etter klokken ett, og var fikk bestilt før selve rushet kom.
Med en kapasitet på i underkant av 400 gjester inne ble det ganske fullt etterhvert.
Tusen takk Egon – igjen god mat og en super service. Vi kommer nok igjen.
Legger ved noen bilder og ønsker dere en flott tirsdag.
…… fikk juice/saft i et vinglass. Så det er ikke en drink…..
I dag har vi hatt en fantastisk dag her i Stavanger distriktet. Det kom jo litt overraskende på meg siden jeg ikke hadde sett værvarslene, men jeg klager ikke når det går den veien.
I morges bestemte jeg meg for en ting. Tross om jeg hadde en del gjøremål skulle jeg ut en tur. Og ut på tur ble det.
Ikke langt fra der jeg bor har vi en bro som går fra Hafrsfjord over til Tananger som ligger i Sola Kommune. Jeg har jo kjørt på brua utallige ganger, men aldri gått. Så det ble turen min i dag.
Rett over på Tananger siden er det et nytt stort utbyggerfelt, Jåsund, som begynner å ta skikkelig form. Det ligger nydelig til, helt ned til sjøen. Jeg tenkte at jeg skulle gå så langt det var mulig, ved sjøsiden. Det var ikke så langt jeg kom, men det ser ut som de har planene klare. Gravemaskiner og en aning av en sti var å se, så jeg tror nok at dette blir veldig bra. Kanskje kan vi gå direkte til Sjøbadet i Tananger herfra om ikke så lenge?
Jeg legger ved noen bilder og ønsker dere en flott kveld.
Bildet er tatt fra Hafrsfjord siden. Her ser du Tananger brua og Jåsund feltet i bakgrunnen. Det er noe spesielt ved broer….. Jeg vet ikke hva men de er flotte.
Starten over broa:
På veien tilbake. Hafrsfjord i bakgrunnen:
Den gamle broa. Det var mulig å gå ned på stien her……
Dette er rester fra den første broa over sundet. Det var en steinbro med roterende brulegeme slik at seilbåter kunne slippe gjennom. Den ble åpent i 1925 og erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. Rester kan en se på begge sider av den nye broa som åpnet i 1967.
Dette er tatt fra broa:
Jåsund på Tananger siden. Dette har jeg sett fra veien og regnet med at de hadde kommet lenger enn de hadde på stien langs sjøen. Det som er gjort til nå ser veldig bra ut.:
Her stoppet stien. Det var ikke mer enn noen få hundre meter fra veien.
Her i Stavanger våknet jeg til sol og blå himmel. Jeg har nok ikke fulgt helt med på værvarselet siden jeg regnet med at det skulle være en grå dag i dag, slik som i går. Så en positiv overraskelse altså.
Jeg merker at det å ha ungdom i hus gjør at døgnrytmen kommer litt i ulage. Ikke det at jeg må være oppe til langt på natt, men når han er ute og springer klarer jeg ikke helt å legge meg før han er i hus. Dermed blir det ekstra sene kvelder, og litt senere morgener. Og jeg som elsker morgningen. Slik er det nå, og jeg velger det jo i grunnen helt selv. Litt ufrivillig lakenskrekk kan du si.
Når en våkner til en slik overraskelse så tenker jeg tur og at jeg må ut. Så det blir det nok i løpet av dagen. Hvor og med hvem det vet jeg ikke, men tur må det bli. Først skal jeg ha en liten treningsøkt for deretter lunsj med poden. Ja tenk han har tid til å spise lunsj med meg på en av byens restauranter. Det gledes.
Jeg er i grunnen bare innom for å ønske dere en flott dag. Håper den blir fin.
Legger ved et bilde jeg tok en annen solskinnsdag her i Stavanger. Bildet er tatt fra Gamle Stavanger og utover.
For meg er det å ha en drøm, noe å strekke seg etter eller et mål, fjernt eller nært noe som gjør at jeg holder det gående i det daglige. Det gjør at dagene gir meg mening.
Selv om jeg er veldig obs på å leve nå, gir drømmene mine meg det lille ekstra til å fortsette.
Jeg vet ikke hva tid dette startet at jeg sluttet å drømme, jeg kan bare anta. Jeg tror det var rett før jul.
Dagene mine virket litt tyngre, og de daglige gjøremålene ga liksom ikke den normale gleden. Skal ikke si at jeg slet på noen måte, men ting var ikke like lette. Jeg hadde det godt med gode venner og familie, så det sto ikke på det.
Litt uti januar hadde jeg en samtale med en av mine nære venner. Det var her det kom frem. Ut av det blå kom kommentaren: Sølvi – du har sluttet å drømme.
Jeg var jo ikke enig, og bemerket det der og da. Men hun sto på sitt.
Denne kommentaren gjorde at jeg fikk noe å tenke på. Jeg tenkte frem og tilbake. Om jeg likte det eller ikke. Hun hadde rett. Drømmetankene kom, men ble avsluttet like brått som de dukket opp. Akkurat som om det ikke ga noe mening, kom ikke til å skje, jeg vet ikke hvordan det kan kan forklares. Jeg hadde bare ikke helt tro på drømmetankene mine.
Når oppdagelsen ble gjort gjorde det meg ufattelig trist.
Det som i grunnen holder meg oppe og gjør at utfordringer oppnås var nå helt borte. Hvordan kunne det skje og hvordan kunne jeg komme tilbake til drømmeland igjen. Ikke bare tilbake til drømmen, men også ha tro på de?
Jeg merket også at stille stunder i bilen, treningsøkter, turer, ja i grunnen der hvor jeg til daglig lot tankene flyte, drømmene forme seg, ideer ble laget, hvor kreativiteten får fritt spillerom, ja disse øyeblikkene som jeg setter utrolig pris på, var nå byttet ut med tomme tanker. Disse stundene var kjedeligere og på en måte uutholdelig i istedenfor inspirerende og lærerike. Jeg var også mer rastløs enn jeg til vanlig er.
Så trist var bare fornavnet.
Jeg ville, og jeg måtte tilbake. Men jeg visste ikke hvordan.
I dag er jeg litt midt mellom. Litt tilbake, og litt ikke. Jeg har merket at treningsøkter og bilturer plutselig har blitt mer givende. Jeg glemmer meg ut og plutselig innser jeg at jeg er litt i mitt lille drømmeland. Og det, det gjør meg glad.
Så kanskje av å oppdage det, og å fokusere kan ha vært løsningen? Eller kanskje trengte jeg den lille “time outen”? Hvem vet….
Men jeg elsker å drømme meg bort…… og jeg trenger det…….
I dag skulle jeg en tur ned til Stavanger Sentrum på et besøk. Været var fint, så da valgte jeg å parkere i Østre Bydel, nede ved Tau Scene og gå inn til sentrum gjennom bydelen og ved sjøen. Det har jeg aldri gjort før, så det var en fin opplevelse.
Østre Bydel er fra gammelt av Stavangers industriområdet. Helt til for noen år siden var dette en grå og kjedelig bydel med mye tomme bygg. Nå er det bygget en del nye boliger og næringsbygg har blitt pusset opp. Dermed fremstår bydelen som urban og spennende. Her finner du koselige kafeer, matmarked, spesialbutikker og konsertscene. I tillegg er det fine parker og grøntområder rundt omkring den urbane bebyggelsen.
Det fine er at Stavanger sentrum kun er en liten gåtur unna.
Nå gikk jeg litt og kikket og tok turen med ro, men tror ikke jeg brukte mer enn 20 minutter å gå inn.
På veien tilbake valgte jeg å gå Pedersgaten til endes. Dette er også en gate som jeg anser som veldig spennende med sine utallige spiseplasser fra alle verdenshjørner og spesialbutikker. Navnet på gaten kommer fra Petrikirken som ligger i enden.
Jeg legger ved noen bilder og håper dere liker de.
Helt nede ved Tau Scene er det laget parker og en liten badeplass. Bygningene du ser på bilde er leilighetsbygg som har noen kontorlokaler i første etasje. Når jeg ankommer er det en tøffing som kommer opp etter et “kaldt” bad.
Gamle og nye bygg ligger side om side. Det samme med bolighus, boligkomplekser og industri. Det kan virke litt rotet noen plasser, men har sin egen sjarm.
Dette huset måtte jeg bare knipse et bilde av siden det var litt spesielt.
I gamle dager kalte vi denne bydelen “varmen”. Det stammer fra tettheten av fabrikkpiper. Her ble det produsert fersk mat, etiketter, trekasser, støvler, regntøy og dykkerdrakter.
I den tiden bodde det mange forskjellige mennesker her. Folk med god råd og gode jobber bodde side om side med familier med en hard hverdag, dårlig økonomi og alkoholproblemer.
På bilde under kan dere se broen som går over til Engøy og Hundvåg.
Innimellom bebyggelsen finner en flotte parker som er bygget nå i senere tid. Leilighetene du ser rett frem er Verven som ligger helt i sjøkanten.
Sjøkanten av Verven.
Et lite bilde fra bryggekanten:
Pedersgaten:
Når en går i denne bydelen er det en rekke med “grafitti”. Jeg legger ved noen få som jeg knipset på veien:
