Det å få med seg en julekonsert helt på tampen før nedstengingen i denne uken var gull verdt. Foruten en herlig stund med vakker musikk, kom jammen meg julestemningen også sigende. Og den sitter i enda og det er herlig.

Men å komme seg til konserten var ikke en enkel sak.. Ja jeg må jo si at billettene var kjøpt, fått og alt var klart til avspark. I grunnen hadde billettene ligget i gangen lenge, men når jeg sjekket de sent forrige uke så var det en som hadde stukket av. Ja rett og slett. Hvor den tok veien vet jeg ikke, men borte var den.

Heldigvis kjenner jeg de jeg kjøpte billetten av så jeg skulle bare dukke opp.  Så det var planen, når vi entret med den ene billetten skulle vi ringe.

Når vi ankommer antatt kirke, St. Petri, så står vi utenfor og er litt vel forundret over stengte dører. Ja jeg tenker jo at kulden kunne gjøre sitt for at de var lukket, men de var helt lukket og låst. Merkelig når de skulle ha konsert synes jeg, men tenkte at folk kom snart. Ringer til min allierte i forbindelse med billetten og forteller at jeg nå er utenfor. Snakkes snart får jeg til svar.

Lite visste jeg at det var helt feil kirke. Saumfarer billetten og ser at det er jo jammen meg St. Johannes kirke vi skulle til. Jeg hadde jo fått med meg St. da, må humre av det vi kan. Google viste oss veien, og vi la på sprang. Kirken vi nå står utenfor er i samme fatning. Lukket og låst. Temmelig forundret og igjen opp med lappen. Nå sto vi nemlig foran Johannes Kirke, altså uten St.

Så er det samme prosedyre igjen, google men passe på at St. er med. Og der får vi retning. Bare 700 meter ifra. Litt stresset og litt svett gjør at vi velger snarveien gjennom kirkegården. Dermed må vi hoppe over et gjerde via en el.bil lader, og labbe av gårde. Når vi ankommer rett kirke, med både St. og Johannes må vi jo se det positive i at vi kommer direkte til inngangen og slipper å springe rundt hele kirkegården igjen.

Så tross en litt turbulent vei til Julekonsert ankommer vi endelig. Hun vi snakket med på telefonen synes jo at vi hadde brukt litt lang tid til å gå gjennom inngangsdøren, men måtte flire når vi fortalte historien.

Julekonserten ble holdt av Kor på Randen og Mannskoret Chess, og de fylte St. Johannes Kirke med utrolig flott julemusikk og stemningen var fantastisk. Det var bare å lene seg tilbake og nyte, og litt etter litt kom roen og julestemningen snikende. Utrolige stemmer, godt samspill og en veldig behagelig og fin atmosfære. Så tusen takk for en flott konsert som vi kunne nyte til det fulle når vi endelig kom frem.

 

 

St. Johannes Kirke i Stavanger ligger på Storhaug i Stavanger og er fra årstallet 1909. Arkitekten av kirken var Hans Jacob Sparre fra Kristiania. Kirken er bygget i pusset tegl, med utstrakt bruk av huggen granitt i solle, i dør- og vindusfatninger og som hjørnekvadre. Dette er en langkirke, og har en nyromansk stilutrykk med form- og flatebehandling preget av jugdenstil. Altertavlen er utført av Valentin Kjelland.

Her er bilde tatt av kirken en fin dag i oktober.

Hei der.

 

Søndag, morgen og vel rett og slett fri. Det er herlig det.

Jeg må si at jeg enda lever på en litt “falsk” hendelse fra i går. Ja du vet når en bikker 50, da tar en alt som har med alder for god fisk. Hvis en blir tippet eller som meg liksom tippet på yngre enn jeg er.

Var en tur til butikken i går, og utenfor hang en liten gjeng med unger, tipper i pluss/minus ti års alderen. Når jeg gikk inn, spurte eller ropte de etter ei som gikk ut hvor gammel hun var. Tipper at hun var rundt 20 eller noe, fikk ikke helt med meg svaret. De fikk svaret, og virket veldig så fornøyd.

Når jeg entrer butikken var det min tur, og det var jeg som skulle til pers. Jeg ble “tatt litt på sengen”, og i de få sekundene før jeg avga svaret mitt surret alderen min i hodet. Det var litt for gammelt følte jeg å rope ut. Dermed ble svaret mitt, hva tror du? Med et smil rundt munnen.

Sa du 22, ropte de tilbake. Litt forskrekket av tallet, og at jeg var litt i farten ble bare svaret mitt, ja noe slikt. Så at han ene ble litt skeptisk, men svarte ok. Ja en ser det på øynene at her var det noe som ikke stemte liksom, men jeg tenkte, vel sakt er sakt og så humret jeg litt og gikk videre.

Så da legger jeg veldig godviljen til, glemmer det litt undrende blikket og soler meg i glansen at noen “tippet” meg på 22. Det er jo lov eller?

Ha en fortreffelig søndag.

I går var vi en herlig tur som startet på Solastranden, veien langs sjøen til Ølberg og tilbake igjen. Været var nydelig, og lurte du på om det ble en is på meg på Ølberg, så ble det det.

Når vi kjørte for å parkere ser vi denne lille fargeklatten som ligger i på veien til stranden på Sola. Før vi satte snuten hjemover ble det en liten visitt, og vi ble ikke skuffet.

Her fant vi Solsikker i lange baner og forskjellig kunst som var til salgs. Det som var spesielt utenom kunsten var at det var ikke betjening i går. Ville en ha noe så vippset en eller la pengene i en boks.

Jeg kunne ikke gå derfra uten å plukke med meg noe, så nå lyser noen herlige Solsikker opp stuebordet mitt.

Dette utsalget drives av ekteparet Bjørn Sola og konen Elisabet Nessler. Han står for åkrene med solsikker mens fruen som er blomsterdekoratør tar seg av den kreative biten. De bor her og har en herlig åker med Solsikker som du ser bak på bildet her.

 

 

Farger og kunst – er det ikke flott?

 

 

 

 

 

Som enhver kunstner – så må en ha et verksted:

 

 

Er du i området anbefaler jeg virkelig at du tar turen innom. Garanterer at du får en god følelse og kanskje finner du noe fint du kan ta med deg hjem, akkurat som meg.

Innlegget er ikke sponset, bare en observasjon og en gest fra en fornøyd kunde.

Vi fortsetter å utforske Rennesøy, som jeg har hatt noen tidligere innlegg om. Du kan lese om de her:  Bø til Knott ,Ulstein Kloster, Pilå og Rennesøyhodnet.

For å finne nye turområder så bruker vi enkelt google, og det var der denne turen dukket opp på anbefalinger.  Her fikk en alt ser det ut som. Natur og kultur i en herlig forening – på Bru. Enstemmig vedtatt og vi legger av gårde.

Bru Kultursti var laget i forbindelse med kulturåret 2008 i Stavanger og de omliggende kommunene. Og slik ble denne turen til, og omtalt som noe av det mest spesielle som ble laget. Det står også at den eksisterer i dag, men i dag var i 2012 så vi etterpå. Frem til 2012 og sikkert litt lenger  var det lokalfolk i området som holdt stedet ved like.

Det har vært en del elementer eller kunst plassert ute i naturen, som en bru, en ufo, en stol og mye annet. Vi hang oss litt opp i stolen for dette var sikkert et flott utsiktspunkt tenkte vi. Så da var vi på jakt etter stolen og tenkte at vi kunne se på de andre innslagene som dukket opp etter hvert.

For å komme til Bru fra Stavanger kjører en gjennom den første undersjøiske tunellen i retning Rennesøy på E-18. Ta av ved den gamle bomstasjonen på Sokn, skiltet Bru. Følg veien helt ned til kaien på Bru og hold mot høyre. Det siste stykket er skiltet. Turen fra Stavanger tar omlag 20 minutter. Helt i enden er det en parkeringsplass. Og fra der er det skiltet med kun Tursti og piler. Turen skal ta omlag halvannen time.

Og som dere ser – vi fant stolen omsider.

Når en starter fra parkeringsplassen går en på en grusvei i starten. Veien deler seg og en kan da velge øvre eller nedre del og begge veiene er merket med Tursti. For å komme til stolen må en velge veien til høyre, altså den nedre veien mot sjøen, noe ikke vi gjorde da vi antok at stolen sto på den høyeste toppen i området.

Jeg legger ved noen bilder og håper du liker de.

 

 

Tross om vi fikk en litt lengre tur, vandret vi i flott natur. Vi traff et på noen som hadde vært i området noen ganger, og de kunne fortelle at nå hadde de tatt vekk en del av elementene for de hadde blitt ødelagt. Men stolen i sten besto. Den kunne vi finne hvis vi fortsatte på stien og gikk opp til fjellet. Fjellet kan jo være så mangt så vi antok igjen at det ville være den høyeste toppen, så vi gikk stien, og satte av gårde til den høyeste toppen vi så. Ikke på sti men ulent terreng. Hoppet over noen myrer og tross om ikke stolen kom til syne så fikk vi noen herlige utsiktspunkter underveis. Blant annet til innseilingen til Stavanger.

Litt skuffet over at vi ikke fant stolen kom vi oss ned på stien igjen, og gikk denne helt til vi kom til et området hvor det florerte av kyr. Da snudde vi. I det fjerne helt nede ved sjøen så vi en liten fjellknaus hvor det var noe på toppen. Kunne det være stolen og varden som var omtalt?

Vi gikk tilbake og tok den nedre veien utover. Heldigvis kom det en mann som kunne fortelle at vi var på rett vei til stolen, og gleden var stor. Så vi fant jo skatten til slutt.

 

Her er starten på ruten – med parkeringsplassen. Som du ser så heter det Bruhalsen.

 

Grusveien i starten:

 

Landskapet:

 

På hele veien var det sauer, og noen plasser kyr. Det ser ut som de går litt om en annen, alt ettersom dag. Vi er litt skeptisk til kyr, så vi valgte å snu når vi kom til deres beiter.

 

På en av toppene når vi var på leit etter stolen. Stolen finner du på den siste holmen som de vi traff omtalte som fjell. Du ser noen forhøyninger på bilde som er en varde, og lenger ute var stolen.

 

Utsikt fra en av toppene:

 

Dagens sau som beiter på toppen:

 

Utsikt over innseilingen til Stavanger:

 

Se dette lille området. Var det ikke koselig? Litt usikker på hva det er – sjøhus, hytte?

 

Detaljbilder – en hjertestein?

 

Lurt. Blåbær på stolpe.

 

Litt hopp og sprett. Vi er jo nære nå.

 

Her ser en “fjellet” med stolen og varden:

 

Rett før oppstigningen fant vi denne koselige og herlige stranden. Være her helt alene?

 

Nesten oppe:

 

 

og der:

 

 

Bru er en liten øy i Stavanger Kommune, nord for Stavanger by. Arealet er ikke mer enn 3 kvadratkilometer. Den østlige delen er veldyrket, mens den vestlige består av lyngheier. Navnet kommer fra norrønt brun, og sikter til at øya ender bratt mot vest. Det høyeste punktet er Brufjellet og er 92 moh. Bru grenser også til Soknasundet, hvor flere kamper ble utkjempet i Vikingtiden. Bru har egen barnehage, et skolekorps og et bedehus som fungerer som øyas forsamlingshus. Bru var tidligere en del av Rennesøy Kommune, men nå er også Rennesøy Kommune innlemmet i Stavanger Kommune.

Gleden er stor her i heimen. Vet du at epletrærne som jeg plantet for to år siden bærer i år. Ja du hørte riktig.

Om det er mine grønne fingre, humler og slike ting eller rett og slett bare skjebnen, det vet jeg ikke men trærne er fulle av kart og små epler. Det ser jammen ut som jeg kommer til å bake hele høsten nå, men det spørs jo hvor mange som overlever sommeren. Det er jeg spent på.

I fjor klarte jeg nesten å lage en eplekake, året før to. Så hvor mange i år?

Når sant skal sies forsvant et eple i fjor, og jeg har og hadde mine mistanker på at naboen hadde vært borti det, men nekter selvfølgelig.

I år derimot kan de ta et par, slik det ser ut nå, uten at jeg merker det.

Og som ikke det er nok, jeg oppdaget også at den lille jordbærplanten som jeg fikk i fjor også har noen røde herlige villmarksbær på seg.

Livet er herlig du, og det er de små hverdagsgledene som er viktig å ta vare på.

Hva gleder deg?

 

Legger med bevisa slik at dere ikke tror at jeg tuller:)

 

Reklame | Naturlig Hud Johansen

Hei dere og god morgen.

På onsdag hadde jeg et innlegg om en “Give Away” fra Naturlig Hud Johansen.  Og vet dere? Nå har jeg trukket vinneren.

Den heldige som kan nyte sommeren med dette fantastiske produktet er: Damen bak bloggen : Fruens Vilje.  Har du ikke vært innom bloggen hennes anbefaler jeg å ta en titt.  Gratulerer så masse.

 

Mango Body Butter som Fruens Vilje  kan nyte er en 100% naturlig og dufter fantastisk. Den trekker fort inn i huden og etterlater huden myk og mettet lenge. Den er også super å bruke etter barbering og voksing.

 

 

Ønsker du å lese mer om produktene kan du gå inn på siden HER,

Dette utvalget har jeg prøvd og er så fornøyd. Jeg er spesielt glad i det eksklusive serumet da det blandes i kremer, og dermed kan du regulere hvor mye fuktighet du trenger.

 

Litt om historien for at produktene ble til:

Vibeke Johansen er litt over 50 år og startet med disse produktene da hun var lei av at mye av det hun hadde kjøpt ikke holdt det de lovet. Hun opplevde at av produktene hun testet ut var tørr hud, kløe, eksem, uren og sår hud ble et problem selv om hun kjøpte førsteklasses produkter. Hun kunne ikke finne de riktige produktene for henne, og det var få naturlige produkter på markedet. Så ble det var grunnlaget for ideen med å lage noe selv. Hun startet med ringblomstsalven for å teste, og deretter kom oljerens og oljeserumet. Etter hvert fulgte flere produkter som hun testet på seg selv, og fikk og mange forespørsler som hun enten ga vekk eller solgte av overskuddslageret, og fikk opparbeidet seg mange fornøyde kunder. I 2020 startet hun prosessen med godkjenninger for å kunne selge produktene lovlig. Så i dag er alle produktene hennes godkjent.

For henne handler det om å gi huden de beste forutsetningene for å fungere optimalt, og å slippe tilsetningsstoffer som gir hudplager. Og som hun sa i meldingen til meg er dette som en liten baby for henne, altså produkter laget med kjærlighet.

Det fine med produktene, er at jeg som er en litt “dummy” på å huske hva og hvordan en skal gjøre med forskjellige kremer, får bruksanvisning på krukkene. Dette passer meg utmerket. Hun hadde og lagt oppi et skriv med brukerveiledning på produktene jeg kjøpte. Helt genialt. Så jeg har min egen lille mal.

Hei og god morgen dere.

Jeg satt her og tenkte på tiden, og ja hvordan ting forandrer seg. Og det gjør den jo hele tiden.

For noen år tilbake hadde jeg en periode som vedvarte mange år. Hvor enn jeg beveget meg, enten i Norge eller utlandet dukket det bryllup og bruder opp i alle anledninger og ja i alle fasonger for å si det slik. Jeg dumpet borti bryllup og disse brudene hvor enn jeg gikk. I Aberdeen, en liten landsby i Bourdeaux, her hjemme og til og med en gang på Flørli med de 4444 trappene. Flotte var de og det var artig å få være litt med, selv om jeg ikke var med i selve bryllupene.

Jeg tror nok at noen ga meg opp på det området en plass på veien, for den tiden er over. Tror det er lenge siden jeg har sett en brud for å si det slik.

Nå er disse brudene byttet ut med sauer. De florerer over alt, og som brudene i de mest tenkelige fasonger. Så jeg lurer jo litt på hva universet vil si til meg nå? Som brudene synes jeg disse er noen flotte skapninger og jeg har til og med fått en klem og to av de.

Men jeg lurer jo på – hva er budskapet? Noen ideer til meg?

 

 

Hei dere.

Som sagt i går hadde vi bestemt en litt anderledes feiring av dagen enn andre. Jo vi fikk med oss både bålbrenning, griller og det som var, men bare som forbipasserende. Vi gikk fra Viste Strandhotell på Randaberg og kysten ut til Vistnes Fyr.

Været viste seg fra sin beste side, og langs hele ruten var det folk som feiret dagen. Noen på sin egen strand, noen i fjæra, ja det var til tider litt folksomt. Jeg er jo på mine barndomstrakter her, så det var mye kjentfolk, og skikkelig koselig.

Målet, Vistnes Fyr var når vi kom litt forblåst, slik det pleier. Overkommelig å være der ute, men å sette seg ned kunne vært kaldt. Derfor fant vi en lun plass på baksiden hvor vi hadde utsikt inn mot Viste og St.Hans bålet der.

Det var rene idyllen både med gode venninner og været viste seg fra sin beste side.

Jeg legger med noen bilder og håper du liker de.

 

En liten skål for kvelden – med noe å bite i. Her på rasteplassen vår med Vistnes fyr.

 

 

 

 

Når jeg gikk til Viste Strandhotell fikk jeg et oversiktsbilde over St. Bålet som de i tradisjon tro har. Det var så kjekt at de fikk til en feiring her for her samles Randaberg til en koselig feiring med bål med heks som eksploderer. Har mange gode minner herfra.

Viste Strandhotell:

Hotellet ligger ved Viste Stranden i Randaberg Kommune. Julen 2015 gikk hotellet konkurs på grunn av oljekrisen som herjet i landet. I dag driftes hotellet av Krikens Bymisjon, Ventilene.

Litt historie:

Viste Sjøbad A/S I 1934 gikk tre av byens rike menn sammen om å få i gang turisme, badeliv og resturant ved Vistestranden. I spissen for det hele stod Joachim Berner (1891-1976). Under sak 28, 14 mai 1934, ble Berners søknad om bevilgning til å drive resturant og få innskrenket øl og vinrett behandlet i Randaberg Herredstyre. Enstemmig ble det besluttet å innvilge alminnelig kaffe og bevertningsrett, men øl og vinrett ble nedstemt med 8 mot 4 stemmer. I en fart fikk en oppført sjøbadet i perioden mai-juli.
Viste hotell under krigen For å øke lønnsomheten ble sjøbadet omgjort til hotell i 1936. En bygget ut for å få flere overnattingsgjester. I august 1938 ble en ny attraksjon, en 25 meter lang bowlingbane, innviet,og høsten 1939 og våren 1940 pågikk et stort utvidelsesarbeid. 8.april ble siste trappetrinn lagt ved hovedinngangen. Nye møbler var satt på plass og en hadde fått anbrakt et nytt og komplett servise beregnet for 500 personer. Så rekvirerte de tyske soldatene hele bygningen og området rundt. Under okkupsjonen ble det gjort betydelige om- og påbygninger.En utvidet bla. kjøkkenet, fikk en ny stor kjeller og et mønetak. Samtidig ble hotellet også påført store skader. I 1942 ble solterassen, også kalt ?Båtdekket?, og hotellets mest populære oppholdssted, lagt tak over. I tillegg boret en hull i det slik at en fikk fester for de store radiomastene som ble reist ved hotellet. Dette var bare en av mange ting Berner tok opp med oppgjørsnemnden da han etter frigjøringen ønsket erstatning for ulike skader. Etter 1945 måtte en nemlig i gang med en ny oppussing. F.eks kom det tennisbane og nytt vannanlegg. Noe av det som stod igjen etter tyskerne kunne også brukes.En tysk brakke på 28×10 meter ble innredet for personalet.

Viste Strandhotell frem til julen 2015

Ved årtusenskiftet havnet hotellet i rampelyset da fotballagent Einar Baardsen og tvprofilen Dan Børge Akerø investerte penger i driften. Foretaket varte imidlertid bare noen år, og i 2005 overtok bedriftseier og eiendomsutvikler Helge Bie og reiselivsgründer Martin Stangeland hotellet. I 2010 kjøpte Bie ut Stangeland og han eier det i dag gjennom sine selskaper i Habi-gruppen. Hotellet har i dag 38 rom, og opp til 250 restaurantplasser. I tillegg er det konferanserom i ulike størrelser.
tekst hentet fra Randaberg historielag på Google.

 

 

Vistnes Fyret i flott solnedgang. Visste du at at fyr har blitt som seilmerker helt siden oldtiden?.

 

Vistnesvågen som ligger flott til. Her er det både Randaberg og Stavanger folk som har hytter. Et utrolig koselig lite samfunn som minner meg om en liten sørlandsk idyll.

 

Ja måtte ta bilde av denne flotte oppdekningen på en av hyttene. Var det ikke flott?

 

Bål rester i fjæra på veien tilbake.

 

Ivrige fotografer og noen sauer vi traff på veien.

 

Stemningsbilder

 

 

 

Randaberg Kommune  er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Vistnes fyret er faktisk helt på tuppen.  Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

Reklame | Naturlig Hud Johansen

Hei dere.

Klar for feiring i kveld? Det er jeg. Vi er en venninne gjeng som skal på en aldri så liten utflukt. Pakker med oss litt god mat og litt bobler, for å finne en passende plass å innta nisten og skravle. Det blir kos. Håper vi får med oss litt bål og grill lukt på veien.

Før jeg labber av gårde vil jeg som lovet komme med  “giveaway” fra Naturlig Hud Johansen. Jeg spurte dere på søndag hva dere kunne tenke dere å prøve og da dukket Mango Body Butter opp som vinneren.

Hvis du har kunne tenke deg denne er det bare å legge igjen en liten melding nedenfor, og vinneren trekkes på søndag. Er du den heldige kan du i begynnelsen av neste uke få en koselig pakke i posten fra Naturlig Hud Johansen.

Jeg har testen kremen og kan anbefale den på det varmeste. Her får du en krem som selvfølgelig kun inneholder naturlige ingredienser  som alle kremene til Johansen, men også lukter den friskt og godt, trekker godt inn i huden og varer lenge. Jeg bruker den på leggene siden jeg har litt tørr hud der. Smører den på om morgenen og om kvelden kjenner jeg fortsatt at huden er god og mettet. Den kan også anbefales etter barbering eller voksing.

Krysser fingrene for alle som vil være med i trekningen og håper du vinner:)

 

Hei der.

Ja der kom regnet, litt i bøtter og spann, men helt overkommelig. Jeg har vært på en liten tur, men for det meste inne og i bilen. Når jeg har slike rolige dager har jeg som regel radioen på, og med jevnlige, ja hver halvtime en oppdatert nyhetssending. De samme nyhetene ruller og går helt til det sikkert kommer nye som opptar plassen.

En av disse nyhetene beit jeg meg spesielt merke til i dag var når Norge åpner opp igjen. Hva skjer og hvilke skade har vi fått som samfunn i denne pandemien. Jeg er klar over at noen har fått hodene snudd på hodet og mistet sine kjære i denne tragiske tiden og det synes jeg er trist og forferdelig å tenke på. Flere har vært mer eller mindre isolert, noe som ikke er godt for dem i det hele tatt, hva skjer med dem?

Men den gruppen som jeg synes var litt avskrekkende å høre om var de som det var forsket på som mer ble omtalt som voldtektsmenn. Her var det en studie som viste at disse hadde fått mange nye ideer til “oppdragene” sine fra nettet i denne perioden. Tenk når disse slippes fri. Skrekk og gru sier jeg.

Så tross om vi gjerne skimter lysglimt i det fjerne med gjenåpning, vekk med meteren og munnbind så er det en litt skummel tid og synes jeg. Hva venter oss?

Noen litt dystre tanker gjerne fra meg en søndags ettermiddag, og et sukk.

 

 

 

Bilde er tatt på Hommersåk i Sandnes Kommune på fredag: