Ja vi som bor i Stavanger, både siddiser og andre folk har det godt. Som dere vet fikk vi gratis buss her for litt siden – selv om den nå med et skifte til Høyre henger i en tynn tråd. Men det med å få støtte til el-sykkel har vi enda mulighet til.
Så bor du i Stavanger, har tenkt å kjøpe deg en el-sykkel og vil spare litt penger? Da må du søke om støtte innen 9. oktober i år. Hvis du får innvilget får du opptil 5000 kr igjen på kjøpet ditt. Ikke nok med det, Kolumbus gir deg i tillegg en høykvalitets sykkellås.
Igjen vil jeg si veldig bra Stavanger, dette kommer godt med i disse tider, vi er på vei inn i en verden av micro mobility som det så fint heter. Grunnen for at kommunen gjør dette er at målet er å redusere antall biler på veiene og å legge til rette for at flere velger sykkelen som transportmiddel. Med å erstatte bilene er dette med på å redusere utslipp av klimagasser i Stavanger. Så hva synes du? Er det et bra tiltak?
Jeg har hatt et prosjekt gående som jeg “internt” har kalt “På jakt etter joggekroppen”. Bakgrunnen for dette kan du lese i mitt første innlegg for omlag et år siden som du finner HER.
Siden den gang har jeg nådd utallige mål. Jeg synes faktisk det er befriende og herlig å ta på joggeskoene og sette avgårde på korte og litt lengre turer. Min “sosiale” angst når det kommer til jogging har jeg også kommet over. Så en klapp på skulderen gir jeg meg titt og ofte på dette grunnlaget.
Men det er en ting ingen har fortalt meg. Rett og slett skadene dette medfører. Hele høsten gikk jeg med en litt reduser høyre fot. Når denne ble bra hadde jeg ca. en måned der alt var fryd og gammen. På en styrke treningstime klarte jeg å gjøre noe uforklarlig med venstre foten og har gått nå redusert med denne siden i slutten av januar.
På grunn av mine skranglete bein fant jeg ut rett før påske at jeg måtte ha et treningsopphold, og tror nok at det har gjort godt. Men i går var dagen.
Var litt frem og tilbake på skal og skal ikke, men etter jobb kjørte jeg innom Mosvannet som er et lite vann som ligger i Stavanger. Dette måtte jeg klare bare jeg tok det rolig.
Det gikk veldig bra, og optimismen i meg steg helt til foten på en måte knakk. Og jeg hadde ikke kommet halvveis engang.
Jeg måtte hive inn håndkle, og tusle lutrygget og haltende tilbake til bilen. Så nå må jeg igjen på rehabilitering.
Her hjemme har jeg gått haltende rundt, og prøvde å få trøst av poden. Men neida, han synes bare at jeg var dum som jogget når jeg hadde vondt i foten …..
Så jeg tror nok bare jeg må innse at jeg har begynt å få noen skranglete bein på mine gamle dager.
På minirunden min klarte jeg å få tatt noen bilder da, og legger de ved. Tross omstendighetene var det en fin tur.
Dette ble tatt på gåturen min tilbake. Jeg fikk ihvertfall hatt på meg joggesko.
Se hvor flott det er nå:
En staselig svane passerte jeg på veien.
Disse her lekte litt katt og mus. Sprang etter hverandre og lagde et skikkelig leven:
Er du som meg, som må ha en liten dytt i rett retning når det kommer til trening vil jeg komme med et tips til deg. Alle SATS sentrene tilbyr nå gratis trening i påsken. Du kan bare gå inn, henvende deg i resepsjonen og delta på det du måtte ønske.
Genialt, ikke sant?
Det er ingen forpliktelser, selv om de selvfølgelig ønsker at du skal bli medlem etter påske. Du finner informasjon om tilbudet HER.
Jeg er selv medlem av SATS, og har funnet ut at å trene innendørs på vinterstid er genialt. Når været blir varmere er det herlig å benytte seg av det ute. Det kan være en gåtur eller løpetur.
På flere av plassene jeg løper og går er det satt opp treningsapparater ute, som er veldig greie å benytte seg av. Dermed kan en i grunnen gjøre alt ute når været tillater det. Men det er her utfordringene mine har kommet. Hva gjør en på disse apparatene? Og trener jeg rett?
På flere av SATS sine timer kan en få veiledning på dette. Jeg anbefaler da timer som Transformer eller Crosstrainer hvor en bruker litt apparater men også egen kroppsvekt.
Så mitt trenings tips i påsken er: Benytt deg av tilbudet som SATS har, enten for å se om et medlemskap passer for deg eller for å få veiledning til øvelser du selv kan gjøre på egenhånd.
Mine gamle joggesko har blitt pensjonert, og jeg har fått meg nye.
Jeg har på en måte innbilt meg selv om at hvis jeg skiftet ut de gamle og kjøpte nye, ja da gikk joggeprosjektet mitt “i dass” og at jeg sluttet å jogge. Dermed har jeg holdt på de gamle så lenge så mulig.
Som dere sikkert forstår er jeg ikke en ekspert på gode løpesko, siden innkjøpet av disse ikke blir gjort så ofte. Optimistisk kommer jeg til sportsbutikken, og ser sko på rekke og rad. Peiler meg inn på paller med sko til halv pris og kikker og kikker. Ser sikkert ganske så forvirret ut.
En ung ekspeditør kommer bort og spør om jeg trenger hjelp. Forteller ærende mitt, og da begynner spørsmålene. Hva jeg trenger, hvordan dempingen skal være osv. osv. Jeg trodde ikke en trengte å være rakettforsker for å gjøre disse innkjøpene, men tror nok det hadde hjulpet meg i dag.
Men ekspeditøren var tålmodig, og forklarte så godt han kunne. Han kjente sikker lunta, at her var det ei som hadde null peiling.
Det var en ting jeg fikk med meg, og det var alderen på sko. Demping og slike ting holdt i rundt halvannet år. Tror nok de gamle skoa mine er på lang vei inn i alderdommen, for å si det fint.
Så nå gleder jeg meg til i morgen for å se om jeg blir litt mer spretten med disse herlighetene. I følge prisen bør jeg springe dobbelt så fort med lange raske skritt som jeg alltid har drømt om.
Dere som har fulgt meg litt her på bloggen har fått med dere at jeg har hatt en lite joggeprosjekt på gang. Jeg har noen innlegg om dette som ligger under Trening i arkivet mitt.
Jeg holder fortsatt på, men har vært litt redusert i det siste for en lei strekk. Jeg tror den startet etter jeg var på en tur langs stranden, og hoppet litt fra sten til sten. Altså jeg har hatt denne i over en måned.
Den siste tiden har det bare blitt verre og verre, og det er sikkert fordi jeg ikke har holdt meg såpass mye i ro som jeg skulle.
På torsdag gikk jeg på en time på Sats som heter Triggerpunkt. Her bruker en foam roller og en liten ball som en går gjennom hele kroppen med. En mykner opp kroppsvev. Det sies at en blir mykere og forebygger spenninger i fremtiden.
Etter timen var jeg mye bedre, og tenkte at hvis jeg kjøper med meg den lille ballen kan kanskje det hjelpe. Tenkt så gjort.
Hver kveld har jeg brukt denne, mest under fotbladet. Rullet litt og funnet punktene og presset ned. Fotbladet har vært veldig ømt, men akkurat som om det har løsnet litt hver dag.
I dag når jeg våknet kunne jeg nesten ikke kjenne strekken, og når jeg prøvde ballen var det ikke vondt i det hele tatt under fotbladet.
Jeg kan jo ikke med 100 prosent sikkerhet si at det er denne lille ballen som har gjort dette, kombinert med timen på torsdag, men jeg velger å tro det.
Den kan brukes under beina, på ryggen, skuldrene og sete muskulaturen. Kombinerer du denne med en Foam Roller kan jeg nesten garantere at du løser opp muskulaturen.
Det sies også at dette kan hindre deg noen fysioterapitimer i fremtiden. Om det er sant vet jeg ikke, men det er verdt å prøve.
Jeg kjøpte ballen på Sats, og der kostet den 149,-, Foam Roller kan også kjøpes der, og den billigste låg på 299,-. Disse produktene kan også kjøpes bla. på sportsbutikker eller Rusta.
Lurer du på hvordan disse skal brukes kan du enten finne et treningssenter som har timer, ellers så regner jeg med at Youtube viser det meste. På Sats heter timene Trigger Point.
Så har du spenninger i kroppen, etter trening eller rett og slett etter for mye sitting for eksempel på jobb kan jeg absolutt anbefale disse produktene.
Vel, de kan jo jogge, men ikke akkurat når jeg jogger. Jeg blir litt stresset av det kan du si.
Dere som har fulgt meg vet at jeg har hatt et lite “joggeprosjekt” på gang denne sommeren som startet i slutten av april. Det første innlegget kan du lese HER, eller du kan finne de oppdaterte innleggene mine under Trening.
Gjennom sommeren har det gått ganske så bra, og jeg har med små museskritt blitt bedre og bedre. Jeg sliter enda med litt sosial “joggeangst”, men har klart å overse det så godt det lar seg gjøre.
Før kunne jeg for eksempel stoppe opp å jogge når jeg så et menneske. Det har jeg jo sluttet med.
Etter turen vår til Bordaux, hvor jeg ikke jogget i det hele tatt, måtte jeg ta opp joggingen ganske så fort. Når jeg hadde nesten vært en uke uten hadde det vært lett å bare fortsette med å ikke jogge. En legger seg fort til slike vaner har jeg merket.
Men tross om det var hardt har jeg kommet meg ut 3 av 4 dager. Dagen jeg lot det være regnet det så forferdelig, en god unnskyldning i grunnen.
Den andre dagen startet med at jeg parkerte bilen. Jeg ser ut og ser at en ganske så stilig mann gjør seg klar til å starte på sin joggeøkt. Jeg avventer, siden angsten min slo litt inn her. Tenkte at bare han kom seg avgårde, så slapp jeg å møte på ham. Det varte og rakk, og det så ikke ut som han skulle starte.
Siden tålmodigheten min tok slutt, hoppet jeg ut av bilen og startet runden. Siden dette er et vann kalkulerte jeg med at det var 50/50 sjanse på at han tok samme vei som meg. Men flaksen var ikke på min side denne gangen.
Etter noen få minutter måtte jeg snu meg, og hvem er bak? Joda – han jeg absolutt ikke ville skulle være der!
Den første 8 minutters økten i “raserfart” ble nedjustert til 7,30, og i et tempo jeg aldri har jogget i før. Kan tenke meg at jeg pustet og peste og pulsen tørr jeg ikke tenke på engang.
For å ikke miste ansikt peilet jeg meg inn på en benk for å strekke ut litt, og han raste forbi, heldigvis.
Resten av turen gikk greit i mitt tempo.
Etter denne turen kom en del gamle minner opp. Det var slik jeg kunne gjøre før, ikke slippe folk forbi, og dermed ta meg helt ut. Så heretter skal jeg prøve å la være å falle tilbake til “gamle synder” da det kan gjøre at jeg gir opp hele joggingen.
Men det er jammen ikke lett når en treffer på stilige menn..
Jeg startet et lite prosjekt for meg selv i slutten av april, hvor jeg som aldri har likt å jogge valgte å gi joggeskoa en ny sjanse. Du kan lese om oppstarten HER. I tillegg har jeg hatt noen få oppdateringer som ligger under Trening i arkivet mitt.
Nå har det omlag gått 3 måneder, og vet dere hva? Jeg har ikke gitt opp enda. Jeg har pest meg gjennom varmen og kommet meg ut nesten hver dag.
De dagene jeg ikke har kommet meg ut har jeg vært på ferie.
Jeg har fulgt et lite opplegg som jeg ble anbefalt som starter med 2×2 minutter jogging/gåing og økt etter hvert. Fokuset mitt har vært mer på å gjennomføre dette. Jeg har nå økt øktene men holder på om jeg klarer det jeg startet med er jeg fornøyd. Alt annet er bonus. På den måten tillater jeg meg selv å ha en dårlig dag.
For to uker siden, etter å lekt med tanken en uke beveget jeg meg over til Hålandsvannet. Dette vannet er mellom 7 – 8 kilometer langt. Jeg laget intervallene 1×8 min, 30 sek. pause deretter 4×4 min. med 20 sek. pause mellom. Ettersom jeg ikke var helt rundt vekslet jeg på å gå og jogge resten. Det ble 2 ekstra 4 minutter.
Jeg må innrømme at det er dager hvor jeg har tenkt at jeg ikke skal ut, men plutselig er joggeskoa på og jeg er på vei ut dørene. Så jeg tror at jeg er på rett vei, selv om jeg ikke helt kan si at jeg elsker å jogge enda.
Jeg har i løpet av denne tiden gjort en del observasjoner av meg selv, og det er hvor mye som sitter i hodet. Når jeg bestemmer meg for intervaller, enten det er 2 minutter, 4 minutter eller 8 minutter, virker alle like harde. De siste 30 sekundene er like lange og harde uansett.
En annen morsom ting er utstyret. Jeg valgte ikke, som jeg pleier å investere i nytt utstyr. Jeg skulle gjerne ha byttet ut joggeskoa, men fikk det for meg at det ga meg dårlig samvittighet hvis det ikke ble brukt.
Innimellom har jeg tenkt at nå har det gått så lang tid så nå kan jeg. Men til nå har jeg ikke fått meg til å gjøre det. Så hvor lenge de gamle holder vet jeg ikke, men jeg tror nok et par måneder til.
Så vil jeg bare si til en liten avslutning. Tross mye pusting og pesing kan jeg konstatere at jeg nå koser meg litt på disse turene. Noen måneder til, så kanskje er jeg der jeg ønsker. Jogger rundt og synes at dette er helt topp.
Bildet er tatt etter første dag rundt Hålandsvannet. Fortjente en liten pause etter turen synes jeg, og selvfølgelig med de gamle joggeskoa mine:)
Først av alt vil jeg si at solen som står høyt på himmelen i dag var hjertelig velkommen. De siste dagene har vi hatt litt høstlig vær og med en kald vind fra nord. Men i dag, sol og blå himmel. En ørliten bris kanskje.
Jeg har i dag som så ofte den siste tiden vært på en herlig joggetur langs kysten her. Enda ikke den største løypen, men det kommer seg.
Å springe, eller også å gå en tidlig morgen er en herlig måte å våkne på. Lyden av fuglekvitter og lukten av sjø og blomster gjør noe med meg. Det gir meg en indre ro.
Oppstarten på joggingen min startet 30. april. Det hadde gått noen måneder med tenking, men det var da jeg var klar. Jeg har alltid trent litt, så formen er helt grei utenom når det kom til jogging. Bare tanken gjorde meg trøtt og uvel. Når noen nevnte joggekropp plukket jeg opp begrepet og brukte det for det det var verdt. Mitt første innlegg om dette kan du lese om HER.
Når jeg da startet hadde jeg laget en indre plan for at dette skulle fungere for meg. Det måtte være så enkelt at jeg kom meg ut neste dag også. Slik ble det. Jeg startet med 2×2 minutter løping/gåing i 20 minutter.
Ikke de store utfordringene kanskje, men for meg var det nok. Dette klarte jeg, og de to minuttene gikk så fort at det ga meg motivasjon til å gå ut neste dag også.
Til nå har jeg endret litt etter litt, og er nå oppe i 4 minutter løping for deretter 30 sekunder gåing. Dette gjentas 5 ganger. Men veien hittil har gått gradvis.
Jeg vet jeg har mye mer å gi, men gjør jeg det for fort vet jeg av tidligere erfaringer at da blir dørstokkmila fort vanskelig å komme over. Det er grunnen til at jeg holder igjen og ikke gir alt. Men kanskje kommer jeg der en gang? Hvem vet.
Så er du som meg. Ønsker å jogge, men får det ikke helt til å fungere? Anbefaler jeg måten jeg startet på. Du trenger ikke bli helt utslitt i starten, men gjennomføre. Deretter kan du øke på slik det passer for deg. Men ikke for raskt. Du skal ut neste dag også.
Ja jeg må også fortelle om min største angst når det gjaldt jogging før. Rett og slett, skal vi kalle det sosial angst. Tenk om noen så meg jogge? Jeg har enda litt igjen av den, men det har også blitt mye bedre. Før kunne jeg finne på å stoppe opp hvis jeg så folk kommende, men det har jeg sluttet med. Det var tøft i starten, men jeg klarte det. Enda en seier, og gjett om det booster selvtilliten. Så litt kry må jeg få være synes jeg.
Jeg har nok ikke kommet der hvor jeg vil involvere andre i joggingen. Dette har til nå vært min greie. Kommer det til å fortsette med det vet jeg ikke, men som jeg sier kanskje en dag?
Jeg håper at dette gir deg som leser dette en motivasjon hvis du leker med tanken på enten å starte å jogge eller andre ting som du kunne tenkt deg. Lag deg din plan som fungerer for deg og prøv. Det viktigste er å gjennomføre. Når jeg klarer å jogge, ja da kan du klare det du vil. Setter utrolig pris på om du forteller meg så kanskje vi kan heie på hverandre sammen?
Tenk nå har jeg holdt på med jogging i omlag 4 uker.
Fra å gå fra en litt anti jogge holdning når det gjelder meg selv til å se litt frem til joggeturene er en seier for meg. Det var i grunnen det som var målet.
Denne uken jogget jeg 4 dager siden jeg har vært på tur. Når jeg startet hadde jeg økter på 2×2 minutter vekselsvis jogging og gåing. Jeg har gradvis minsket gå tiden, og siden vannet er litt over 3 kilometer har det gitt meg anledning til å øke antall joggeøkter.
I dag ble det 7 joggeøkter på 2 minutter hver pluss 2 joggeøkter på 1 minutt hver. Gå tidene er redusert til 1 minutt og innimellom litt under.
Som dere ser går det fremover. Naturen nytes, og jeg klarer å holde fokus med å ikke ta for mange bilder. Men noen blir det.
Målet mitt er nådd, så jeg krysser fingrene at jeg har funnet min måte som gjør at jeg fortsetter. Hvis jeg plutselig suser kilometer etter kilometer og blir litt for kry av meg selv, kan det hende at jeg kommer med et innlegg for å fortelle om det. Hvem vet?
Har du samme holdning som jeg hadde før jeg begynte har jeg lyst å komme med noen råd. Ikke gap over for mye. Sett deg mål som er oppnåelig. Ikke se på andre som suser lett forbi, men vær kry over de små fremskritta du får.
De andre tenker på seg, og jeg tror ikke de ofrer deg så mange tanker. Sist men ikke minst. Masse lykke til. Jeg tror du klarer det!
For hver uke som jeg kan skrive et nytt innlegg om “på vei til joggekroppen” blir jeg så kry av meg selv. Hadde jeg kunnet hadde jeg nok tatt en salto eller noe slik bare for å bekrefte det ytterligere.
Tross om denne uken har vært litt verre da foten min ikke har vært helt på lag med meg, har jeg holdt stand. Om jeg i begynnelsen av uken hadde litt problemer, tok jeg runden. Var litt snill med meg selv, og lot foten bestemme. Men runden skulle jeg ha.
En dag tok jeg helt fri, og det var på selveste 17.mai. Tenkte at hvis jeg tok runden så hadde jeg nok hatt flere hundre tilskuere.
I uke en startet jeg smått med 2×2 minutter vekselsvis jogging/gåing i 20 minutter. Fra denne helgen da foten min har vært mye bedre har jeg mindre gåtid mellom øktene, noe som har resultert i en ekstra joggeøkt. Så litt fremgang er der.
I ukedagene tar jeg runden rett etter jobb. Da har jeg funnet meg et ganske så flatt vann her i Stavanger som er omlag 3 km. I helgene blir det morgenturer langs sjøen her jeg bor. Disse er litt tøffere da det er mye opp og ned. Men vet du, jeg klarer det. Litt kry skjønner du.
Etter omlag tre uker har mine meninger om jogging endret seg litt. Jeg vet at jeg ikke kommer til å springe maraton, men jeg har bare lyst til å komme der at jeg synes jogging er kjekt og herlig. En enkel måte å komme seg på trening. Men det viktigste er at jeg skal synes det er kjekt. Jeg har aldri synes at jogging har vært noe, så bare det å komme seg ut å jogge er en seier.
Du kan lese mitt første innlegg HER. Her forteller jeg grunnlaget jeg startet med.
Ønsker dere en fantastisk dag. Jeg kan garantere at det er flott, siden jeg har vært ute på en lite joggerunde allerede i dag.
Et bilde fra turen min i dag. Kan det bli bedre i disse omgivelsene………. Dette bilde er tatt i “gåtiden” min……..
