Bakernes Paradis i Lauvik

I går var vi en tur til Bakernes Paradis som ligger på Lauvik ved Høgsfjorden. Det er rett før ferjen over til Forsand, og inngangen til Lysefjorden.Det er omtrent 40 minutter med bil fra Stavanger.

Jeg har hørt mye positivt om plassen, men aldri vært der. Og jeg kan fortelle at det svarte til forventningene.

Den gamle gården er laget om til en besøks gård med gammeldags landhandel og kafè med god kaffe og hjemmebakst.  Det er en flott plass å nyte dagen med fiske fra kaien, lekehus, stylter og masse andre kjekke aktiviteter.

Stedet har vært et gårdsbruk som bestod av hovedhus og løe. Hovedhuset er fra 1800-tallet. De som bodde her emigrerte til Amerika i 1909 og i 1920 overtok bakerne stedet. Bakersvennene bygde Reisehuset og Litlahuset som de kaller det som i dag står på tunet.

Mellom aktivitets øktene kan du også fordype deg i historien til plassen, for den har sin unike historie.

Hver søndag nå i sommer har du også mulighet til å være med Veteranskipet MS Riskafjord ut på en liten 2 timers tur i Lysefjorden. Så her kan du slå to fluer i ett smekk. Oppleve Lysefjorden som kan by på severdigheter på rekke og rad, samt den koselige gården.

Du må gjerne gå innom siden deres HER.

 

Bildet er tatt fra kaien. En kan ikke se hovedhuset – men det ligger bak trærne.

 

en liten oversikt over hva en finner på tunet:

 

Hovedhuset eller “Heimahuset” som de kaller det. Her er det kafè i første etasje og landhandel i andre.

Historie (hentet fra Ryfylkebassenget sine sider)

Heimahuset ble bygget tidlig på 1800 tallet og var husmannsplass til garden Selvig som på den tiden var en storgård med mange husmannsplasser tilknyttet.

Husmann på garden var Hans Thoresen Løvig. Han arvet plass og stilling etter sin far som også var husmann her.

Hans giftet seg med Anna Thormodsdatter Ims, som kom fra Ims. Sammen fikk de 7 barn, hvor minstegutten døde ved fødsel.  Anna døde i 1878, 41 år gammel og minstebarnet var da 4 år gammel.  Året etter Annas død giftet Hans seg på nytt med den 18 år yngre Berta Endresdatter Ådnøy. Hun kom fra Ådnøy. Sammen fikk de 5 barn, så totalt hadde Hans 11 levende barn i kosten. Hans døde i 1892 og veslejenta, Ingeborg er 1 år. Sønnen Hans Bartenius Løvig tar så med mor, Petra  og sine søsken og emigrerer til Amerika. De reiste med Amerikabåten fra Kristiansand og gikk i land i New York den 5 mai 1909. De bosatte seg i Ohio. Der bodde allerede 2 av de eldste brødrene, Rasmus og Reinert som emigrerte i 1886.

Hans gikk fra å være husmann i Norge til å bli farmer i Amerika. Var litt mer status i det. Mor kom tilbake til Norge i 1920. hun dør i 1940, og er gravlagt på Høle. Familien greide seg fint i Amerika. Etterkommere har vært tilbake i Norge flere ganger.  Etterkommerne vet mye om forfedrene og viser stor interesse for oppgraderingen av den gamle husmannsplassen.

Bakerlauget overtar i 1920. Bakerlauget i Stavanger kjøper eiendommen og stedet blir kalt Bakersvennenes feriested.

Bakerne bygget Litlahuset og Reisehuset mellom 1922 og 1926. De bygget om hus og fjøs, samt at de anla kaianlegget. De bygget om husene til små boenheter for familiene, og stedet kunne romme 11 familier samtidig. De kokte mat på primus og levde det gode og enkle sommerlivet. De fikk den gamle lokalbåten til å gå anløp til kaien mot en slant ekstra. Dette ble også benyttet av feriefolk på landstedene rundt. Bakerne hadde egne robåter som de brukte til fiske, turer og til å handle på Høle. Melk hentet de hos gårdene i området.

De hadde bærbusker og frukttrær som var ganske vanlig at byfolk hadde på landet.

Historiene er mange om det gode liv, samhold, gleder, intriger, forelskelse og lek. Det er ofte barnets historie som kommer fram i samtaler med mennesker som har opplevde ferieminner fra plassen. Opplevelsene er mange og varierte, men så strekker de også nesten 100 år i tid. Felles for alle tider er at barna på nabogårdene og landstedene trakk til Bakernes feriested. Her var det alltid liv og røre, og spennende å være. Bakerne holdt bingo på låven og hadde dans på tunet innimellom. Da kom gjerne lokalbefolkningen og feriefolket innom.

Krigen kommer til Stavanger. De fleste bakerne hadde sitt virke på bakeriet, Samhold som lå i Østre bydel i Stavanger. Mange bodde også i området rundt Storhaug.

Den 9 april 1940 ble Stavanger okkupert av tyske tropper, og byen fyltes med tanks og soldater. 2 dager etter, den 11 april ble et engelsk bombefly skutt ned og sneiet Storhaug skole og bygninger rundt. Skolen brant ned sammen med 6 bolighus i nærheten. Heldigvis var der ingen barn på skolen, men 3 mennesker omkom og mange ble alvorlig såret. De 6 engelskmennene i flyet døde momentant. Krigen var blitt alvor og radiobiler kjørte rundt i byen med beskjed om at folket burde dra på landet pga. sikkerheten.

Bakerne samlet sine barn og familier og dro til Lauvvik.det bodde i denne perioden over 60 mennesker på stedet. Der var uro og usikkerhet da krigens kamper også foregikk i fjorden inn mot Dirdal. Det var mye bombing i havet fra Helle og innover, og ryktet gikk om at en ubåt lå gjemt der. Kampene toppet seg mot hendelsene i Gloppedalsura den 22 april 1940. Igjen får vi barnets historie, men denne gang om engstelse og redsel. Folk i Selvikvåg kunne  opplevde at vinduer sprakk av bombingen, og det satte spor i barnesinnet. Barna senset og at de voksne drev med hemmeligheter som ikke kunne snakkes høyt om. Ingen sa noe, men de visste at noe foregikk. Det var slik at alle måtte oppgi hvor mange frukt trær de hadde og hvor stor avlingen ble. Dette skulle leveres til tyskerne. Byfolket på Lauvvik smuglet derfor frukt i robåter vekk om natten for å sikre mat til familien.

I dag er det Kronen gruppen som eier den idylliske plassen. Det er gruppen som blant annet eier Kronen Gaard Hotell, Jæren Hotell, Gamlaverket, St.Svithun Hotell, Matværket, Thon Sandnes og Hotell Sverre.

 

MS Riskafjord:

Her ligger MS Riskafjord som er Veteranskipet som tar deg med til vakre Lysefjorden. En kan enten sitte ute på dekk eller benytte den gamle salongen inne. Skipet har historie tilbake fra 1864.

 

 

 

 

 

Fra Landhandelen. Blant varene fant en noen historiske ting. Denne vognen for eksempel synes jeg var spesiell.

 

Synes også denne var litt morsom:

 

 

 

I skogkanten ligger denne hånden. Litt skummel.

 

Når vi er på et slikt besøk hører litt godt med.

 

 

Vi avsluttet besøket med en tur i området. Flere flotte hytter dukket opp og vi forelsket oss helt i denne eiendommen:

Fyr utstilling på Tungenes Fyr – Randaberg

I går var vi på Tungenes fyr og de hadde en utstilling med foto fra ulike fyr her på vestlandet. Utstillingen ble helt komplett etter gaven som de har fått av Ranso, stolene du ser på bildet. Var de ikke fine?

Ranso er en bedrift som er en tilrettelagt arbeidsplass for mennesker i Sola og Randaberg Kommune. De har også elever på arbeidstrening.

De har en snekkeravdeling hvor de lager alt innen tre både til private og til næringslivet. Foruten snekkeravdelingen har de pakking og montering, lagerdrift og utkjøring av varer, logo trykk på klær, gartnertjenester og lysdypperi.

Tungenes Fyr ligger i Randaberg Kommune som er nabokommunen til Stavanger. Når du ser på kartet og finner Stavanger, er Randaberg helt ytterst på tuppen, helt nord med hav på alle sider. Her ligger strender på rekke og rad. Nordsjøen står rett inn, så er det rette vindretningene kan det være ganske så værhardt. Kommunen  kalles “Den Grønne Landsby”, og er absolutt verdt et besøk hvis du er i Stavanger området.

 

 

 

 

 

 

Tungenes Fyr`s historie hentet fra Randaberg Kommune sin hjemmeside.

Tungenes utgjør den nordlige enden av Jæren, og er begynnelsen på innseilingen til Stavanger. Et fyr ble etablert her i 1828, etter initiativ frå både byborgerer og sildefiskerer. I dag er fyret kulturarena og museum  i samarbeid med Jærmuseet.

Noen  talglys i eit loftsvindu i Tungevågen viste fiskarene inn til Stavanger, og silda gav byen store inntekter. Fyret ble senere oppgradert og modernisert og utgjorde etter hvert et viktig seilingsmerke for all skipstrafikk i området. Etter siste utbygging i 1959 består anlegget av fire bygninger: fyrbygning, uthus, fyrvokter- og fyrbetjentbolig.

I 1984 blei fyret avfolka og erstatta med ei lykt på skjæret “Bragen” utanfor neset. Tungenes Fyr er i dag først og fremst et kulturelt fyrtårn med et mangfold av aktivitetstilbud. I fyrbygningen kan du oppleve hvordan fyrvokteren og familien hans bodde på 1930-talet, i uthuset finn du ulike temautstillinger.

 

 

 

 

Hund til låns

Jeg har nevnt før at jeg er veldig glad i hunder, men føler at slik det er nå har vi ikke tid. Men en liten lengsel er der for det. I forfjor  bestemte jeg og sønnen min for at vi ville melde oss inn i Hjemmekennel her i området.

Det varte og rakk, og vi hadde nesten glemt ut hele greiene. Men når sommeren kom, fikk vi vår første henvendelse. Litt skremmende å takke ja, men etter en liten runde her hjemme ble vi enige at vi prøvde. Da hadde vi besøk av ei herlig tispe i litt over to uker. Det ble mye kos, og mange turer. Sønnen min synes det var så trist når perioden var over, og har snakket mang en gang om dette.

Etter det har vi takket ja til noen opphold innimellom når det har passet. Vi har hatt besøk av både små og store hunder.

Er du som meg, glad i hunder, men føler ikke at tiden strekker til i hverdagen? Da er dette en glimrende anledning. Tross om en får forespørsler, kan en fint takke nei. Blir du litt nysgjerrig sjekk gjerne ut siden deres her: http://www.hjemmekennel.no/hjem   Byer som er mulig er: Stavanger, Oslo og Bergen.

Denne uken har vi besøk av en herlig tispe på et år. Leken og elsker turer. Passer jo oss i grunnen perfekt. Vi har hatt mange turer i området pluss en topp tur til Dalsnuten.

Jeg vet at det er ikke de lengste turene, men været har vært så vekslende denne uken at vi har valgt å ikke ta ut på de lengste utfluktene. Blir været litt bedre kan det hende at det blir flere topper. Jeg må jo og bemerke at hunden vi har på besøk denne uken ikke liker noe særlig regn. Stopper opp og vil hjem.

Ønsker deg en fantastisk torsdag, i regn eller ei.

Dette bilde er tatt på Dalsnuten som er et fjell som ligger i Sandnes Kommune. Det ligger øst for Gandsfjorden ovenfor Dale. Fjellet har en høyde på 323 meter over havet og er et populært turmål i Sandnes. I forbindelse med Sandnes Kommune sitt 150-års jubileum fikk kommunen en kikkert av kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal og Randaberg. Denne har de plassert på toppen.

Fra toppen er det en fantastisk utsikt over Sandnes og Jæren.

 

 

 

Vinn opphold i Stavanger regionen

Hei dere.

Jeg må bare dele med dere et innlegg jeg kom over på facebook i dag hvor du rett og slett kan vinne et opphold i den flotte regionen min.

Hva hadde du sagt til 2 gratis overnattinger på Sola Strandhotell samt inngang til Nordsjøbadet sitt spa anlegg, 2 dagers inngang i Kongeparken samt bil i hele perioden? Fantastisk ikke sant?

Har du lyst å prøve deg på å vinne anbefaler jeg deg til å gå inn HER.

Innlegget er ikke sponset, kun en oppfordring til alle som kunne tenkt seg å oppleve den herlige regionen min, kjenne sand mellom tærne og bare ha en fantastisk stund.

bildet er tatt på Sola Stranden rett nedenfor Sola Strandhotell.

Jeg har gjort det igjen……

Av og til tror jeg at jeg selv tror at jeg bor i litt mer sydligere breddegrader. At når det er sommer, er det sommer for eksempel. På de breddegradene hvor en slipper å se på værvarslene time for time for å vite hva en skal finne på. Litt mer stabilt enn vi har her på vestlandet kan du si.

Siden jeg og har startet ferien, sommerferien altså, så tenkte jeg at å grille det er en fin ting. Det var i grunnen planen i dag, og når sant skal sies skjer ikke det hver dag selv om det er sommer.

Hva våkner jeg til? Joda – styrtregn.

Jeg vet, værvarsel er en fin ting selv om jeg har en vane å glemme det ut.

Som den evig optimist jeg er venter jeg på at det blir litt bedre utpå dagen. Så helt skrinlagt er ikke grillingen enda.

Tross regn og regnbyger kan jeg si at morgenturen i dag gikk mellom bygene. Så i grunnen føler jeg meg veldig heldig. Når jeg tenker meg om kan det hende at jeg kjente en dråpe eller to.

Jeg regner jo med at været skal bli mer sommerlig etter hvert som feriedagene mine går, slik at vi kan ta oss en fjelltur eller to. Poden har nemlig lovet meg å være med, så fingre og tær er krysset.

Ønsker dere en flott mandag, om dere har regnvær eller sol.

 

 

Vistnestunet – Randaberg

Vistnestunet som ligger i Randaberg Kommune er et flott gårdsanlegg fra 1897 med hus, eldhus, låve, vindmaskin og dyr. Hovedhuset er bygget etter Jærhus-prinsippet, og det er laftet. Det er innredet med interiør og gjenstander fra ulike perioder samlet inn i kommunen. Eldhuset er bygd av gråstein tidlig på 1900-tallet, mens låven er bygd i 1874 og er en stavlåve.

Det er i dag en del av Jærmuseet og er åpent for publikum både til arrangementer og at det holdes ulike aktiviteter i åpnings månedene i sommerhalvåret.

Gården finner du ytterst på Vistnes, på nedsiden av Vistnesveien. Det er godt skiltet fra Randaberg sentrum.

Det er mulig å kjøre helt frem, eller du kan parkere på Viste Strandhotell og få en herlig rusletur langs sjøen før du kommer frem. Det siste kan jeg virkelig anbefale.

Jeg legger ved noen bilder fra en tur jeg hadde. Anlegget var stengt, men en kan gå gjennom, kikke seg rundt og ikke minst hilse på de dyra en ser.

 

Fra sjøsiden ser gården slik ut. Det er bare å åpne porten og ta turen innom. Viktig å lukke det en åpner da det kan være dyr som går og beiter.

 

Inne på tunet. Her anbefaler jeg hvis det er lukket å kikke litt inn i vinduene.

 

Til venstre ser du eldhuset.

Eldhuset

Utsikt mot sjøen

 

Når jeg var der var det disse dyra som var ute og koste seg:

 

og ikke minst mr. gris:

 

Randaberg Kommune ligger Norges minste fastlandskommune og ligger som Jærens nordre spiss. Kommunen har Stavangr som nærmeste nabo, men grenser også til Sola kommune, Rennesøy kommune og Kvitsøy kommune. Ellers ligger kommunen mot Nordsjøen og Boknafjorden. I 1922 ble Randaberg utskilt fra Hetland som egen kommune.

 

Er du like effektiv som meg?

Hei dere.

Det har vært litt stille fra meg her i bloggverden en liten stund. Jeg har levd, jeg har opplevd og hatt det helt strålende. Visst du lurte selvfølgelig. Jeg har hatt et lite problem da. Orda har liksom ikke kommet ut som perler på en snor, som de til tider har gjort. Dermed har det kun kommet noen innlegg nå og da.

Men jeg har det bra altså.

Jeg har den siste tiden lagt merke til en aldri så liten uvane jeg har. Den er litt morsom siden  jeg tror dette er nøkkelen til effektivitet.

Det har seg slik at når jeg skal bære eller frakte ting fra en plass til en annen er det viktigste å gå minst mulig. Ha med meg mest mulig pr. gang. Det blir mye stabling kan du si. Og dette tar tid, jeg vet. Men jeg klarer liksom ikke legge fra meg denne uvanen.

Så nå vet dere det. En av mine uvaner.

Her er et eksempel på det. Alt klar til å bæres:

Og hvis du lurer på om jeg tok alt på en gang – så gjorde jeg ikke det. Dette ble tatt i to omganger.

 

Jeg har holdt på med noen prosjekter ute nå den siste måneden. Jeg tror nok at det er grunnen til redusert trening for en fot som enda ikke er helt bra. Så noe må jeg jo finne på.

Gjerdet som jeg endelig har fått på plass er jeg kjempefornøyd med. Det ble akkurat som jeg tenkte, så nå venter jeg bare på eplene. De sier jo at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Så det vil jo vise seg.

I helgen har jeg hatt full hyre med å klippe tujaer og å fjerne en diger rododendron .

Tujaene var så høye at jeg måtte stå i stige for å nå toppen. Nå ser de mer ut som de japanske trærne med en dusk på toppen. De ble rett og slett ganske så stilige. På stammen lot jeg noen kvister stikke ut her og der. Disse kan brukes til å henge lys på eventuelt fuglemat.

Så nå begynner det å komme seg, men jeg er langt fra ferdig. Jeg har noen få prosjekter igjen og gleder meg til å vise dem når den tid kommer. Jeg er jo alltid spent på om ting blir som jeg har tenkt, siden jeg som regel aldri har gjort det før.

Ønsker dere en fantastisk mandag kveld.

 

Legger igjen med et lite skrytebilde av prosjektet mitt.

og ikke minst epletrærne……

Mablis Festivalen i Stavanger

I går var jeg en tur oppom Mablis Festivalen  i Stavanger som holdes i naturskjønne omgivelser i Våland skogen. Det er kun en liten rusletur fra Stavanger Sentrum. Det er 4 gangen denne festivalen blir arrangert, og jeg må bare si. Tommelen opp.

Mablis som musikk festivalen heter er dialekt for klinkekuler fra gammelt av. Lekent og gøy, og det kan jeg absolutt skrive under på at festivalen bærer preg av.

Å komme til festival området var akkurat som å komme inn i en litt annen verden. Foruten musikk som er hovedtema hadde de innslag av kunst og fantastiske boder som du både få mat og annet.

Lekent og urbant vil jeg kalle det.

En fantastisk stemning, med glade og engasjerte folk.

Dette er absolutt en festival som er kommet for å bli. Så folkens, sjekk kalenderen for neste år og få med deg begivenheten. Jeg tror ikke du kommer til å angre.

 

Når jeg var innom var det gruppen Brenn som sto på scenen. Andre artister som gjestet festivalen i år var: Kvelertak, Kurt Vile & The Violators, Razika, Anna of the North, Boy Pablo Fay Wildhagen, Bigbang, Isak, Kriminell Kunst, Pom Poko, Chain Wallet, Starpalace, Confidence Man, Lucy Dacus og Frynsete på nervene.

 

 

 

 

Jeg ble bare helt frelst i denne bussen.

Dette er den store scenen. Her er det fullpakket når banda stiller på scenen.

 

Selvsagt er det på sin plass med egen skulpturpark. Her var det innslag fra forskjellige “lokale” kunstnere som hadde laget et visuelt fremstilling av sangtekstene til artistene. Det er deres tolkning som gikk på tema som minner, optisk illusjon, overvåkning av samfunnet, forsøpling, kjærlighet, mytologi og lengsel. Skulpturparken har fått navnet Ville Veier.

 

 

 

Det var tre kunst utstillinger. Nuart Festivalen med graffittikunst, Ville veier med skulpturpark og Grethe Nygård hadde fotoutstilling. En kunne også få teste ut graffiti ferdighetene sine da det var hengt opp blanke ark til formålet.

 

 

 

Litt fra området:

 

Hva med en pust i bakken? I  hengekøye eller i det koselige teltet.

 

 

Kunstprosjekt eller spøkelseshus

I dag måtte jeg  stoppe bilen da jeg kjørte forbi et “spøkelseshus” ved Tastasjøen. I tillegg til at det er slitt, hadde åpne vinduer som fikk gardinene til å flagre i vinden,  hadde det fått noen morsomme detaljer på seg. Jeg måtte jo bare ta noen bilder. Disse la jeg ut på Instagram uten i grunnen å vite hva det var.

En kommentar gjorde at jeg ble klar over at dette er et Nuart prosjekt fra Nina Ghafari.

Disse skilta, eller “vaskekostene” som jeg kalte de på Instagram er også blitt plassert på stranden i sin tid. Spesielt, men veldig flott.

Sjekk gjerne ut prosjektet  til Nina HER   Det er fra Nuart festivalen 2018.

Hva synes du?

Når jeg først kjørte forbi huset tenkte jeg at det var vaskekoster. Fargerike da så klart. Når jeg gikk ut av bilen så jeg at det var en mening. Hvert skilt har en tekst. Ja det er annerledes, men kult.

Drømmen om epler og et nytt gjerde

Ja slik begynte prosjektet mitt. Jeg drømte å ha epler i hagen min. Røde skulle de være, og se fristende og innbydende ut.

Nå er ikke hagen min den største som finnes, så hvor skulle jeg plassere epletrærne?

Jeg hadde i grunnen gitt opp eplene, men det var helt til jeg kom på denne geniale ideen. Hvorfor ikke kombinere epletrærne og gjerdet? Gjerdet som jeg hadde var til utskifting for mange år siden, men jeg har bare latt det stå.

Istedenfor vanlig stakittgjerde som alle har ble det blomsterkasser med plass til epletrær mellom.

Ut fra intet dukket det opp en liten annonse på facebook om en som laget slike kasser på mål. Jeg sendte inn en bestilling og fikk kassene en uke etter. Jeg hadde også avtalt når kassene var på plass kunne han lage gjerde mellom kassene på mål, slik at fra naboen sin hage ser det ut som et vanlig gjerde.

Jeg var nok litt vel utålmodig med eplene, så før kassene var på plass og i hus hadde jeg både kjøpt og plantet trærne. Det så skikkelig merkelig ut for de som ikke kjente tanken bak, så jeg flirte litt av det.

Derfra har det nesten gått slag i slag. I går festet jeg platene, og er super fornøyd.

 

Gjerdet er omlag 5 meter langt. Før var det et slikt gjerde som dere ser i mellom de andre eiendommene. Underlaget var plen, men jeg fjernet det øverste laget og rettet opp slik at det ble noenlunde bent. Jeg har skrudd kassene i bod og terrasse slik at de står stødig. Jeg kommer også til å bruke noen mini jordspyd til å feste i kassene på kortsidene.

 

Før platene var på plass:

 

Detaljbilder

 

Se – kanskje får jeg epler i år? Epletrærne jeg har valgt er to søyle epletre på den ene, samt to som er podet på en rot roten til et dverg epletre. Disse må beskjæres hvert år da de ikke skal bli høye. Mellomrommet er omlag en meter. I følge to forskjellige gartnere skulle det gå greit. Det gjenstår å se.

 

kassene før de ble malt.

 

Jeg kan virkelig anbefale denne løsningen hvis du ønsker et litt annerledes gjerde. Det er i grunnen enkelt å sette opp.